I 1890 gav Knut Hamsun (1859–1952) ut romanen Sult, som skulle bli den første norske – og europeiske – modernistiske romanen.
I Sult bryter Hamsun med mange av den tradisjonelle romanens sjangerkrav:
- Romanen har ingen tydelig kronologi (tidsrekkefølge) og ingen handlingsutvikling der leseren loses fram til ei klar avslutning.
- Den navnløse hovedkarakteren i romanen forlater til slutt Kristiania, men leseren får ikke noe svar på hvordan det går med ham.
- Hovedkarakteren er en mislykket forfatter som på grunn av sin sterke sult ikke klarer å skille mellom drømmer, fantasier og virkelighet. Dermed blir skillet mellom ytre og indre virkelighet uklart – både for hovedpersonen og for leseren.
Oppgave 1
Knut Hamsun: Sult (1890)
Les fagsartikkelen om Knut Hamsun og romanen Sult.
- På hvilken måte tematiserer Sult hvordan det er å leve i moderniteten?
- Hvordan skiller Sult seg fra en mer tradisjonell, realistisk roman?
Oppgave 2
Arbeid med et tekstutdrag fra Sult
Les side 5 til 14 i Knut Hamsuns roman Sult.
- Hva skjer? Gi et kort resymé av handlinga.
- Hva er det som får størst plass i tekstutdraget, ytre handling eller jeg-personens observasjoner og sinnsstemninger?
- Hvilket håp er det som holder jeg-personen oppe?
- Gi tre eksempler på ulike sinnsstemninger hos jeg-personen. Hva er det som utløser dem?
- Hvorfor er det forståelig at menneskene som møter jeg-personen på gata, synes han er merkelig eller til og med tror han er full?
- Hvorfor er det vanskelig for leseren å danne seg et objektivt inntrykk av jeg-personens karakter?
Sist faglig oppdatert 12.01.2019