Brecht ville si noe om den politiske og sosiale virkeligheten menneskene var en del av – og han ønsket å opplyse publikum og få dem til å reflektere over det de fikk se på scenen. Dette formålet var helt i tråd med det moderne prosjektets ideer om frihet, framskritt og fornuft.

Fremmedgjøringsteknikk

Portrett av den tyske forfattaren Bertolt Brecht — Bertolt Brecht (1898-1956)

akg-images, akg-images, NTB

Men i formen er Brechts skuespill helt klart modernistiske, for Brecht bryter med en tradisjonell teaterform som prøvde å etterlikne virkeligheten. Han er kjent for sin Verfremdungs-technik (fremmedgjøringsteknikk). Med fremmedgjørings-teknikk mener vi bruk av ulike grep (såkalte fremmedgjørings-effekter) som skal gjøre det umulig for publikum å glemme at det som skjer på scenen er fiksjon.

I stykkene til Brecht kan skuespillerne for eksempel tale direkte til publikum, de kan vise plakater med instruksjoner til publikum eller bryte ut i sang og dans. Tanken bak er å tvinge publikum til å tenke over det de får se på scenen.

Episk teater

Vi bruker også begrepet episk teater om dramaene til Brecht. Mens et realistisk drama ikke har noen forteller som reflekterer over eller kommenterer handlingen – tilskuerne får oppleve handlingen så å si "på direkten"–, kan karakterene til Brecht finne på å kommentere handlingen de selv er en del av. Også sangene har ofte en kommentarfunksjon. Brecht innfører altså en slags fortellerfunksjon i dramaene sine, et virkemiddel som er typisk for episk litteratur.

Om Tolvskillingsoperaen

Handlingen i Tolvskillingsoperaen foregår i Soho i London. Hovedpersonen, Mackie Kniven (Mac the Knife), er den farligste mannen i byen og etterlyst for både mord og vinningsforbrytelser. Han gifter seg med Polly, som er datteren til Peachum, sjefen for byens tiggerkorps. Både politisjefen i byen, presten og politikerne er korrupte og selvsagt invitert i bryllupet. Mac blir arrestert flere ganger, men i stedet for at han får sin rettmessige straff, ender det med at kongen benåder ham og til og med gjør ham til adelsmann. Tema i stykket er, ikke overraskende, hykleri og dobbeltmoral.

Les meir

Tilblivelseshistorien

Tolvskillingsoperaen er en bearbeiding av det satiriske musikkdramaet The Beggar's Opera (Tiggeroperaen) av John Gay (tekst) und Johann Christoph Pepusch (musikk) fra 1728. Stykket ble gjenoppdaget på 1920-tallet og ble en kjempesuksess i England. Det var Brechts medarbeider Elisabeth Hauptmann som først fikk kjennskap til stykket. Hun oversatte teksten til tysk og viste den til Brecht. I tillegg bidro Hauptmann en god del til den endelige versjonen. Tolvskillingsoperaen ble uroppført i Berlin i 1928, nesten på dagen 200 år etter uroppføringen av The Beggar's Opera.

Musikken

Musikken til Tolvskillingsoperaen er laget av den tysk- amerikanske komponisten Kurt Weill (1900–1950). Tolv- skillingsoperaen er ingen opera i egentlig forstand, men et politisk teaterstykke med 22 sangnumre. Musikken ble en stor suksess, og mange av sangene er godt kjent den dag i dag, for eksempel moritaten om Mac Kniven. Mange kjente artister har laget coverversjoner av den. Kurt Weill hentet inspirasjon til musikkstykkene i Tolvskillingsoperaen fra ulike musikalske sjangrer, for eksempel fra jazz, tango, blues, skillingsviser og 1400-tallsballader.

Oppgave 1

Spørsmål til fagteksten

Svar på spørsmålene nedenfor:

Oppgave 2

Arbeid med et utdrag fra Tolvskillingsoperaen

Les fram til side tolv i Tolvskillingsoperaen (forspillet og litt av første akt), og se deretter en engelsk studentoppsetning av denne innledende delen. Teksten i de to versjonene er noe ulik – en gjendiktning er aldri noen ordrett oversettelse.

Se utdraget av Tolvskillingsoperaen og pek på konkrete trekk ved tekst, musikk, rekvisitter og kulisser som fungerer som fremmedgjøringseffekter.
Forspillet er en såkalt moritat. Ordet er en forvanskning av det tyske Mordtat (mordergjerning). Det betegner en skillingsvise som skildrer forferdelige hendinger og forbrytelser, og som avslutter med en moraliserende kommentar.
- Hva er en skillingsvise?
- Hva er det moritaten om Mackie Kniven mangler, sammenliknet med en tradisjonell moritat?
Hva slags karakteristikk av Mackie Kniven gir denne sangen?
Det er mange artister som har laget coverversjoner av moritaten om Mackie Kniven. Gå på YouTube og finn noen av dem. Velg ut én som du synes er særlig bra, og argumentér for valget ditt.
Første akt åpner med Peachums "morgensalme". Hva skiller denne sangen fra en tradisjonell salme?
Hvordan tolker du denne "morgensalmen"? Mener Peachum det han synger?
Peachum uttaler seg nokså negativt om menneskets evne til medfølelse. Har han rett? Underbygg svaret ditt med noen aktuelle eksempler.

Introduksjon