Grunnloven av 1814 har på mange måter blitt symbolet på norsk frihet og selvstendighet. I åra etter 1814 blomstret fedrelandspatriotismen, noe som kommer til uttrykk i mange av de fedrelandssangene som blei skrevet på 1800-tallet.

Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
1814 – et begivenhetsrikt år
I løpet av året 1814 hadde Norge tre styresett, var involvert i to kriger og hadde tre forskjellige konger. Året startet med at Norge var en del av det kongelige eneveldet Danmark-Norge. Seinere kom landet i union med Sverige. Mellom disse to styresettene var det i kort tid uten leder, og skaffet seg da en egen grunnlov.
Kiel-traktaten

Arveprins Christian Frederik blei valgt på Eidsvoll 17. mai 1814 til norsk konge, men abdiserte 10. oktober 1814.
Danmark-Norge var på tapernes side i Napoleonskrigen. Som et resultat av dette blei det vedtatt, i Kiel-traktaten, at Danmark skulle gi fra seg Norge til Sverige. Det var blanda reaksjoner på dette i Norge. Den danske prins Christian Frederik, som da var stattholder i Norge, så en mulighet for en norsk mobilisering mot vedtaket.
Eidsvoll 1814
I februar 1814 tok han initiativ til at man skulle lage en norsk grunnlov. I perioden 10. april til 20. mai var 112 representanter samlet på Eidsvoll for å lage Grunnloven. 17. mai blei Grunnloven underskrevet. Christian Frederik blei valgt som norsk konge.
Men svenskene kom
Men Christian Frederik måtte etter hvert gi tapt for svenskekongen. Jean Baptiste Bernadotte, som tok navnet Karl Johan, tok over som norsk konge fra november 1814. Formelt sett var Karl XIII konge i Sverige, men på grunn av hans dårlige helse var det tronarvingen Karl Johan som reelt sett hadde makten. Karl Johan godtok hovedtrekkene i Grunnloven, som blei vedtatt med små endringer.
Frihet, likhet, brorskap

Karl XIV Johan, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (født 26. januar 1763, død 8. mars 1844), var konge av Sverige og Norge fra 1818 fram til sin død.
Norge fikk altså sin egen grunnlov, en av datidens mest demokratiske. Og selv om Norge nå var i union med Sverige, hadde landet stor nasjonal selvstendighet. Unionen var en såkalt personalunion, det vil si en politisk union mellom to stater som i stor grad er uavhengige av hverandre. Den norske Grunnloven var sterkt inspirert av franske opplysningstanker og den franske revolusjonens idealer om frihet, likhet og brorskap. Norge var ikke lenger et enevelde, men et demokrati!
For fedrelandet!
Som et resultat av at landet fikk en egen grunnlov og en større grad av selvstyre, blomstret fedrelandspatriotismen for alvor. Og i kjølvannet av dette blei det skrevet mange fedrelandssanger – sanger som hyller Norge og nordmenn.
Fra "Sønner av Norge" til "Ja, vi elsker"
I 1819 blei "Sønner av Norge" kåret til Norges nasjonalsang. Denne sangen blei brukt som nasjonalsang helt til "Ja, vi elsker" kom i 1864. 17. mai dette året markerte man 50-årsjubileet for Grunnloven på Eidsvoll. Sangen blei da urframført. "Ja, vi elsker" har aldri formelt blitt Norges nasjonalsang, men den blei fort populær og har i praksis blitt vår nasjonalsang.