Den tyske filosofen og dikteren Johann Gottfried Herder (1744–1803) fikk stor betydning for den norske nasjonsbygginga. Det er på mange måter hans forståelse av hva en nasjon er, som kom til å danne grunnlaget for den nye norske nasjonen.
Askeladden har fått prinsessa og halve kongeriket
Folkeånden eller folkesjela
Herder mente at en nasjon bør dannes på bakgrunn av at et folk har et felles språk, ei felles historie, og felles kultur og verdier – altså et kulturelt fellesskap. Han kalte dette fellesskapet for "folkeånden" eller "folkesjela".
For å få tak i denne folkeånden blei det sentralt å studere folkets tekster, kulturelle uttrykk og levevaner. Herder var selv folkeminneforsker, og samlet inn ulike folkeeventyr og sanger som folk flest kjente til.
Om Johan Gottfried Herder
Hva skjuler seg i folkedypet?
Folkeminnearbeid blei derfor veldig sentralt for de norske nasjonsbyggerne. Asbjørnsen og Moe samlet inn, og skreiv ned, norske folkeeventyr og sagn. Ivar Aasen startet arbeidet med å lage et eget norsk skriftspråk, og Eilert Sundt studerte den norske mann og kvinnes verdier og levesett.
Herders ideer var derfor ei av drivkreftene bak det vi omtaler som "det norske prosjektet".
