Hopp til innhold

Fagartikkel

Stoffkretsløpene og menneskelig aktivitet

Menneskelig aktivitet påvirker stoffkretsløpene både ved at vi tilfører mer stoff enn det som er i omløp naturlig, og ved at vi tar stoffer ut av kretsløpet. Dette kan gi en rekke negative konsekvenser. På sikt må balansen gjenopprettes.

LK20
Traktor med sprøyte for kunstgjødsel. Foto.

Forbrenning av fossilt brensel gir sur nedbør

Forbrenning av bensin og diesel gir utslipp av blant annet nitrogenoksider (og svoveldioksider), som bidrar til sur nedbør. Sur nedbør gir nitritt og nitrat til nitrogenkretsløpet. I tillegg fører sur nedbør til forsuring av vann og jordsmonn, slik at viktige næringsstoffer vaskes ut av jorda.

På 1980-tallet var problemet stå stort at 25 laksebestander og 15 000 bestander av innlandsfisk døde ut. I deler av Øst-Europa opplevde de massiv skogsdød på grunn av sur nedbør.

En båt kalker en innsjø. Foto.

Fordi vi har klart å bli enige om internasjonale avtaler om å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, er problemet mye mindre i dag. Allikevel må vi fortsatt kalke vann og vassdrag i deler av Norge for å motvirke skader forårsaket av forsuring.

Overgjødsling gir avrenning av næringssalter

Ordet «overgjødsling» handler ikke om gjødsling slik vi tenker på det i forbindelse med jordbruk. Overgjødsling handler om at tilførselen av næringssalter som nitrat og fosfat er for stor til at alt kan tas opp av plantene. Dermed vil en stor del av næringssaltene bli vasket ut med regnvann, renne ut i bekker og elver og til slutt ende opp i havet. Dette kalles avrenning.

Næringssaltene kommer fra kloakk, jordbruk og oppdrett

Figurene under viser totale utslipp av nitrogen og fosfor i Norge over tid. Det er imidlertid store lokale variasjoner. På sørøstlandet bor det mange mennesker. Her kommer størstedelen av utslippene av nitrogensalter fra avløp og jordbruk. Nord for Stadt er den største kilden fiskeoppdrett. Sør i Norge er tilførselen av næringssalter med havstrømmene fra Europa også betydelig.

Bakgrunnsavrenning er den avrenningen man forventer å finne i naturen uten påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Overgjødsling gir algeoppblomstring og oksygenmangel

Grønt vann i en innsjø. Foto.

Blågrønnbakterier har misfarget vannet i denne innsjøen.

Næringssalter er nødvendig for god plantevekst, men for mye næringssalter gjør at plantene kan ta overhånd. Alger som lever i vann, kan bli så mange at de skygger for andre organismer.
For stor næringstilførsel kan også føre til at planteveksten i vannkanten blir så stor at vannet etter hvert gror helt igjen. Dette kalles eutrofiering.

Noen alger er giftige for andre organismer. For eksempel kan blågrønnbakterier produsere giftstoffer som er skadelige for mennesker.

Klimaendringer gir mer avrenning

I Norge er det forventet at klimaendringer vil føre til mer nedbør. Mer nedbør gjør at mer av næringssaltene i jorda vaskes ut og ender opp i havet.

Milde vintre fører også til at jorda stadig fryser og tiner. Dette kan føre til at strukturen i jorda ødelegges slik at jorda har dårligere evne til å holde på næringssaltene.

Kraftig regn over kløver og gress på en jordhaug. Foto.

Kunstgjødsel og fossile brensler har gitt mer næringssalter i omløp

Kunstgjødsel lages blant annet av nitrogen fra lufta, som i utgangspunktet ikke er tilgjengelig for planter. Bruk av kunstgjødsel har dermed gjort at nitrogen som ikke er en naturlig del av kretsløpet, har kommet i omløp. Dette har også bidratt til mer avrenning av nitrogensalter.

Brenning av fossile brensler gir utslipp av nitrogenoksider som etter hvert finner veien til jordsmonn, elver og hav. Disse er også et nytt bidrag til kretsløpet siden de uten menneskelig aktivitet ville ha blitt liggende.

Kilder

Miljødirektoratet, 31. mai 2019. Overgjødsling. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/

Folkehelseinstituttet, 1. desember 2015. Algeoppblomstring i vann. Hentet fra https://www.fhi.no/ml/badevann/algeoppblomstring-i-vann/

Sist oppdatert 16.04.2020
Skrevet av Thomas Bedin

Læringsressurser

Økologi