Hopp til innhold

Fagartikkel

Fosforkretsløpet

Fosfor er nødvendig for god plantevekst. Det finnes i arvestoffer og cellemembraner og trengs til energiomsetningen i cellene.

LK20
Landskap med dyr og planter forbundet med piler. Illustrasjon.

Fosfor for god plantevekst

Planter tar opp fosfor i form av fosfationer (hovedsakelig H2PO4-) gjennom røttene.

Plantene trenger fosfor til å bygge opp arvestoff, cellemembran og til å danne . Når en plante får for lite fosfor, vil de yngste bladene bli mørkegrønne, mens de eldre bladene visner.

Fosfor i urin og bergarter

Før vi fikk metoder for å produsere kunstgjødsel industrielt, var fugle- og flaggermusmøkk (guano) fra Sør-Amerika og Asia en viktig kilde til fosfor. Guano inneholdt også mye nitrogen og var godt egnet som gjødsel.

Arbeidsfolk står på tralle i et gruveområde. Foto.

Utvinning av guano i de enorme haugene med avleiringer på Chincha-øyene utenfor Peru. Haugene besto av over 2 000 000 tonn guano.

I dag utvinnes fosforet i kunstgjødsel hovedsakelig fra bergartene apatitt og fosforitt.

I økologisk landbruk er husdyrgjødsel en god kilde til fosfor.

Fosforkretsløpet

Fosfor er et vanlig grunnstoff, men det er bundet til andre stoffer og er ikke tilgjengelig for plantene i utgangspunktet. For å kunne dyrke grønnsaker og korn må man tilføre jorda fosfor, i form av enten kunstgjødsel eller husdyrgjødsel.

Uten tilførsel av fosfor vil jorda etter hvert bli utarmet. Når vi høster en potetavling, fjerner vi omtrent 10 kg fosfor per mål. Nedbryting av fosforholdige bergarter tilfører noe fosfor til jorda, men ikke så raskt som vi fjerner fosforet med avlingene våre.

Plantene tar opp fosfor fra jorda via røttene. Dyr og mennesker må spise planter eller andre dyr for å få i seg det fosforet de trenger. Fosfor vi ikke bruker, blir skilt ut via urin og avføring.

Fosfor forsvinner ut av kretsløpet

Blåaktig stein. Foto.

Apatitt er en gruppe mineraler som er en god kilde til fosfor.

Fosfor fra gjødsel som ikke tas opp av plantene, kan bli vasket ut av jorda når det regner. Fosforet fraktes med vannet til bekker og elver og ender opp i havet. Her synker det ned til bunnen og ender opp i sedimentene. Der går fosforet inn i en veldig langsom del av kretsløpet med danning og forvitring av bergarter som apatitt. Det tar lang tid før fosforet blir tilgjengelig for planter igjen!

I motsetning til nitrogen, som stadig kommer inn i kretsløpet på nytt, blir fosfor altså tatt ut av kretsløpet. Dette er årsaken til at flere er bekymret for at vi etter hvert kommer til å gå tom for fosfor, noe som vil skape store problemer for det moderne jordbruket.

Marokko i Nord-Afrika har tilgang til 75 prosent av det fosforet som er tilgjengelig i verden i dag.

Kilder

Store Norske Leksikon. (2018, 20. februar). Guano. Hentet 16. april 2020 fra https://snl.no/guano

Universitet i Oslo - Institutt for biovitenskap, 8. mars 2019. Fosfor. Hentet fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/fosfat.html

Universitet i Oslo. (u.å). Periodesystemet - Fosfor. Hentet 17. april 2020 fra https://www.periodesystemet.no/grunnstoffer/fosfor/index.html

Sist oppdatert 15.04.2020
Skrevet av Thomas Bedin

Læringsressurser

Økologi