Ungdommer trenger mye omsorg, selv om noen kanskje uttrykker noe annet. Det er store foreskjeller på hvor selvstendige ungdommer er, og noen av de ungdommene som barne- og ungdomsarbeideren jobber tett med, kan ha behov for ekstra omsorg i denne fasen av livet.

Noen ungdommer gruer seg til å begynne på ungdomsskolen eller videregående skole. Noen gruer seg så mye at de trenger å møte deg på forhånd og gjøre avtaler om at du er der og møter dem den første dagen. Det at det finnes en barne- og ungdomsarbeider som viser dem ekstra omsorg i friminuttene og fritimene, og som kan være i nærheten til de føler seg trygge nok til å være alene, er for noen helt avgjørende for hvordan opplevelsen av skoledagen blir.

Som barne- og ungdomsarbeider skal du prøve å bli kjent med ungdommene på en måte som gjør at du skjønner hvilken omsorg de trenger. Det viktigste er å være til stede og prate med dem, og at du viser at du er interessert i det de driver med.

De fleste ungdommene liker oppmerksomhet og følelsen av å være betydningsfull. Ta imot en klem hvis du får en, og lytt til det de har å fortelle. Spør om konkrete hendelser, for eksempel hvordan konserten gikk, eller om han fikk kjøpt den mopeden han så på i går. Du kan vise omsorg uten ord. Blikkontakt eller et klapp på skulderen kan i noen sammenhenger si mer enn ord.

Mange ungdommer er usikre på egne følelser og eget selvbilde. Det er vanlig at ungdommer kan ha tunge perioder, og i alvorlige tilfeller kan spiseforstyrrelse, depresjon og tanken på selvskading og selvmord dukke opp. Det arbeidet en barne- og ungdomsarbeider kan gjøre i slike situasjoner, er å vise at han eller hun bryr seg, og signalisere at «jeg er her hvis du trenger meg». Du skal også selvfølgelig melde fra til den overordnete på arbeidsplassen hvis du er bekymret for noen.

Barne- og ungdomsarbeidere som jobber i skolen, jobber ofte med elever som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse. I ungdomsalderen vil noen i denne gruppen ha behov for ekstra omsorg fordi livene deres blir annerledes enn for resten av gruppen. Noen kan trenge hjelp til å finne sin egen rolle, sin plass i gruppen, og finne ut hvordan de skal leve livet med den funksjonsnedsettelsen de har.

Noen ungdommer gjør dumme valg. Enkelte begynner å ruse seg, noen driver uforsvarlig kjøring, mens andre kan ha mange seksualpartnere, skulke skolen eller gjøre andre ting. En del av omsorgen er da å bry seg og prøve å hjelpe ungdommen så tidlig som mulig. Som barne- og ungdomsarbeider skal du ikke løse slike problemer alene, men sammen med kollegaene dine.

Skolens PPT, sosiallærer eller rådgiver, helsestasjon for ungdom, fastlege og psykiatrisk helsepersonell har kompetanse på ungdom og kan være aktuelle instanser å kontakte ved bekymring. Det er ofte sånn at den unge selv ikke våger å søke hjelp eller rett og slett ikke er klar over at det finnes hjelp. For noen er det skremmende og truende å skulle ta imot hjelp fra fremmede voksne mennesker. Som barne- og ungdomsarbeider kan du fortelle om de ulike tjenestene og for eksempel hjelpe med å bestille en time hos helsesøster eller fastlege.

Det kan være vanskelig å finne balansen mellom nærhet og distanse til et menneske med behov for hjelp. På den ene siden skal du være lyttende og møte vedkommende i han eller hennes tanker og opplevelser, mens du på den andre siden må greie å være klar over hvilke tiltak du kan sette i verk. Derfor er det viktig at du hjelper til med å skaffe profesjonell hjelp tidlig.