Når 5–6-åringene begynner på skolen, er det en overgang til noe nytt. Barna er som regel spente på hva som møter dem, og hvordan dette vil bli, og da må vi som voksne være oppmerksomme på det. Du må lytte oppmerksomt til elevenes behov og svare dem på en slik måte at barna oppfatter at du forstår dem. Omsorg er blant annet å kunne sette seg inn i barnas situasjon og prøve å forstå deres virkelighet.

Skolestarterne er vant med barnehagerutinene, og overgangen til skolen kan for noen bli stor. På skolen forventes det at barna skal være mer selvstendige enn i barnehagen og ordne ting selv. Det er heller ikke like mange voksne på skolen som i barnehagen. Som barne- og ungdomsarbeider har du en viktig rolle å fylle her. Det er viktig å bli kjent med barna og vise dem at du bryr deg om dem, for eksempel at du kan navnene deres.

Barna skal lære å ta hånd om seg selv og bli selvstendige. Hjelp barna inn i rutinene, og vær tålmodig. Seksåringene kan trenge litt støtte for å huske alt og få med seg ting og beskjeder. De må øve seg og oppleve at det gir anerkjennelse og respekt, og at det er rom for å prøve og feile.

Som barne - og ungdomsarbeider vil du ofte få ansvar for barna i friminuttene. Her vil det oppstå en rekke situasjoner der du må være oppmerksom på hvert enkelt barn:

• Barn kan falle å slå seg.
• Noen kan bli utestengt fra leken eller bli mobbet.
• Noen kan gå mye alene.

Omsorg innebærer at du gjør det du kan for at alle barn skal oppleve friminuttene som trygge og gode.

Noen ganger kan du som barne- og ungdomsarbeider oppleve at du handler mot elevenes ønske og vilje. Det er ikke sikkert elevene har lyst til å gjøre det skolen krever av dem, og det er ikke alltid barna greier å vurdere hva som er det beste for dem. Når du må handle mot barnas ønske og vilje, er det viktig at du lytter til dem og viser innlevelse i deres synspunkter og opplevelse. Samtidig må du forklare hvorfor dere måtte gjøre det dere gjorde.

Å ta barneperspektivet innebærer at voksne prøver å forstå barna ut fra deres ståsted og respekterer ytringene deres.

I den senere tiden har begrep som curlingforeldre og forhandlingsbarn dukket opp i mediene. Som barne- og ungdomsarbeider kan du innta en curlingrolle dersom du tar ansvar for ting barna egentlig bør greie å løse selv. Ved at vi voksne skal ordne opp i alle problemer og utfordringer for barnet, kan barnet bli lite selvstendige, og de får liten trening i å ordne opp i ulike situasjoner på egen hånd. Det ligger mye omsorg i det å gi barna mulighet til å ordne opp selv.