Å sette grenser for barna kan være en måte å bry seg på.
En annen måte er å gi trøst når barna trenger det.

Uansett hvor gamle vi er, har vi et behov for trøst når noe butter litt imot. Små barn som får et sår på fingeren, trenger like mye trøst som større barn. Ungdommer med kjærlighetssorg trenger like mye trøst som voksne med kjærlighetssorg.

Behovet for trøst er alltid til stede, men hvordan barn og unge signaliserer at de har behov for trøst, kontrolleres mer med alderen.

Barn trenger tydelige voksne som setter gode rammer rundt dem. En voksen som bryr seg, er blant annet ansvarsfull og varm og en som setter tydelige grenser og respekterer hvert enkelt barn. Barn og unge trenger hjelp i konfliktsituasjoner. Det å være en voksen som kan lytte og sette ord på situasjonen, kan være vanskelig, men nødvendig.

Når den voksne går inn i en konflikt, viser han eller hun omsorg ved å bry seg, delta og ta ansvar for å hjelpe til. I konfliktsituasjoner trenger begge sider i konflikten å bli sett.

Mange voksne kvier seg for å bry seg og er redde for å blande seg inn i ting. Andre voksne kan bry seg om alt og blande seg inn i det meste. Som profesjonell yrkesutøver er det din oppgave å finne ut når du skal bry deg, når du skal sette grenser, og når du ikke skal blande deg inn.

Det er ingen motsetning mellom å vise omsorg og å sette grenser eller hjelpe barn og unge til å finne løsninger på konflikter. Det er tvert imot to sider av samme sak.

Å vite når vi skal gi omsorg og bry oss, er ikke så lett bestandig. Diskuter gjerne temaet med klassen din eller kollegaene dine. Husk at barnets beste alltid skal stå i sentrum.

Å være lyttende betyr at du ikke bare passivt observerer og hører hva barn og unge har å si, men at du aktivt er til stede og tar ansvar overfor det de forteller.

Oppmerksomheten din skal være på den som forteller, og du følger opp med smil og annet kroppsspråk, spørsmål og kommentarer.
Du må vise at du hører hva de sier, og at du tar deres opplevelse på alvor. Når du gjør det, viser du samtidig respekt og interesse for det de forteller. Det krever tilstedeværelse fra deg, og du må tørre å ta imot det barn og unge forteller. Dialogen er en forutsetning for en god relasjon mellom deg og barn og unge.

Ofte tenker vi kanskje mer på det vi selv skal si, enn det de andre sier, og plutselig opplever vi at vi ikke har hørt hva de andre har sagt.

Som barne- og ungdomsarbeider må du huske å lytte til alle barn og unge, både dem som krever oppmerksomhet selv, og dem som er stille og beskjedne. De stille må vi kanskje arbeide aktivt med for å få dem til å snakke. Da er det viktig at du lytter til det de har å si, og roser dem for initiativet. En del av omsorgen for disse barna er å være bevisst på at de kan ha opplevelser som de trenger å bearbeide eller få hjelp med før de kan bli mer deltagende og muntlig aktive.

Dersom du har dårlig tid, er det bedre å si det og heller be dem komme tilbake litt senere, for er det noe barn og ungdom merker, så er det at du ikke lytter til dem. Du kan høre barn si «du hører ikke på meg, du» eller «jeg har sagt det til deg før».

Det kan være vanskelig når fem barn snakker til deg samtidig og vil ha oppmerksomheten din. Da er en del av omsorgen å lære barna at du ikke kan høre på alle på en gang, og at de må lære seg å vente på tur.

Det er mange spørsmål knyttet til blikket og til øyeblikket. Å se er ikke bare å se. Hva ser vi? På hvilken måte ser vi? Hva er det vi oppfatter, når vi ser? Hva vil vi se?

Hvordan ser vi?

Det er viktig å kunne se andre på en måte som gjør at de føler seg sett og ivaretatt som mennesker. Det er også viktig å kunne se seg selv i forskjellige sammenhenger. Vi har vel alle møtt et surt blikk eller et varmt blikk? Det er stor forskjell på blikk, og blikkene vi får, kan fortelle oss mye om menneskene vi har rundt oss. Med blikket kan vi kommunisere omorg og forståelse. Øynene våre har vanskelig for å lyve.

Å bli sett er svært viktig for alle mennesker og omfatter flere aspekter:

• å se meg som menneske
• å se at jeg er til stede
• å se at jeg er glad og vil fortelle noe
• å se at jeg har det vanskelig

Noen av de barna som har hatt en vanskelig oppvekst og barndom, sier når de har blitt voksne: «Noen må ha sett noe, jeg forstår ikke hvorfor ingen spurte meg.»

Dette utsagnet viser kanskje hvor lett det er å ikke ta ansvar, selv om vi vet at vi skal gjøre det. Det er ikke alltid lett å gå inn i situasjoner som krever mye av oss. Mange opplever det også som tyngende og skremmende, og da er det enklere å la være å si noe om det vi egentlig vet. Det stilles andre krav til deg som yrkesutøver enn som privatperson, og du skal ta ansvar, se og gi hjelp til barn og unge når de trenger det

Altså: Når vi ser, har vi et ansvar for det vi ser. Vi må gå inn i situasjoner der vi ser at barn og unge trenger hjelp og omsorg, og handle ut fra det vi mener er etisk forsvarlig, og det lovverket pålegger oss. Hvis vi ser at noen trenger hjelp ut over vårt eget kompetanseområde, må vi melde fra om det. For eksempel skal en barne- og ungdomsarbeider alltid snakke med en av kollegaene sine når han er bekymret for om et barn er utsatt for omsorgssvikt.

Like viktig er det å gi tilbakemelding på de gode situasjonene vi ser. Det å bli sett handler ofte om enkle ting, som at noen sier hei, sier navnet ditt eller stiller deg et spørsmål. Det at du lærer navnene på de barna som du skal jobbe med, er viktig for blant annet barnets selvfølelse og gir en opplevelse av å bli sett.

Noen barn opplever at ingen snakker til dem, at de sitter ved pulten sin time etter time uten at noen merker dem. Disse kalles ofte de stille barna. Det er de vi liksom ikke ser.

Andre ser vi hele tiden, fordi de lager uro og støy rundt seg. Det er barn og unge som krever oppmerksomhet fra deg.

Vi ser og observerer hele tiden, og du som barne- og ungdomsarbeider må være klar over det. Tenk over hva du ser, på hvilken måte du ser, og hva du gjør med det du ser.