Hopp til innhold

Fagartikkel

Seksualitet i alderen 12–18 år

Denne alderen er preget av den fysiske og mentale modningen som skjer i puberteten. Hos jentene setter de store pubertetsendringene inn i 12–13-årsalderen.

LK06

Eggstokkene, egglederne og livmoren vokser, og det kommer melkehvit eller blank utflod fra skjeden. Den første menstruasjonen kommer. Jentene får mer kvinnelige former: De blir bredere rundt hoftene og får større bryster. Det vokser ut kraftigere hår under armene og rundt kjønnsorganene. Svetteproduksjonen øker, og fetere hud gir kviser.

De store pubertetsendringene hos gutter kommer gjerne litt senere enn hos jenter, vanligvis i 13–15-årsalderen. Strupehodet vokser, og guttene kommer i stemmeskiftet. Den første skjeggveksten viser seg som små dun på overleppa. Hårveksten på kroppen blir kraftigere, særlig rundt kjønnsorganet og under armene. Kroppen vokser, og guttene blir bredere over skuldrene. Hender og føtter blir også større. Svetteproduksjonen øker, og fetere hud gir kviser. Pung, testikler og penis vokser, og testiklene begynner å produsere sædceller. Den første sæduttømmingen skjer, enten som følge av onani eller av seg selv i løpet av natten.

Seksuell nysgjerrighet og lyst øker betraktelig i denne alderen. De unge blir opptatt av både sin egen og hverandres kropp og sammenligner seg gjerne med andre, for eksempel i dusjen etter gymtimen. En del har seksuelle fantasier om og er nysgjerrige på dem som er eldre enn dem selv. I denne alderen oppstår forelskelser med svært sterke følelser og med både intriger og uvennskap som følge av det. Det å ha en partner er viktig, og det er vanlig å skifte kjæreste ofte.

I løpet av denne perioden forbereder man seg på å bli voksen både fysisk og mentalt. Det skjer en utvikling fra å være barn og avhengig av foreldrene til å bli voksen, selvstendig og i stand til å ta vare på egen familie. Dette er en stor omveltning som lett fører til både usikkerhet og store humørsvingninger hos den unge. Stadige og voldsomme krangler på hjemmebane er vanlig i denne løsrivelsesfasen hvor den unge skal finne sin egen identitet som et selvstendig og etter hvert voksent menneske. I denne fasen er også utviklingen av seksuell identitet framtredende.

Å være tidlig utviklet er ikke alltid like lett, særlig ikke for jenter. Det er heller ikke så enkelt å være sent ute, verken for jenter eller gutter. Når flertallet av venninnene eller kameratene har fått voksne kropper, kan det gå på selvfølelsen løs å fremdeles se ut som et barn. Det å sammenligne seg med de andre og oppleve at ens eget utseende kommer dårlig ut, kan være uheldig for selvfølelsen.

Utestenging og negative kommentarer fra jevnaldrende er noe du som barne- og ungdomsarbeider skal reagere på. Du bør også være oppmerksom på unge som går mye alene. Ved å stoppe opp og veksle noen ord med vedkommende viser du at du bryr deg. Det gir den unge en følelse av å være verdifull, og det vil være lettere for ham eller henne å søke hjelp hos deg senere.

Selv om foreldre flest alltid vil stille opp for barna sine, føles det for mange unge ikke lenger like naturlig å snakke om alt hjemme hos foreldrene, særlig ikke det som har med kropp og seksualitet å gjøre. Den unge har mer enn noen gang behov for en nøytral voksen som han eller hun kan snakke om alt med. Derfor er det viktig at du har god kontakt med de unge, og at du viser at du er et menneske som man kan snakke med. Det kan også være viktig for den unge å vite at du har taushetsplikt.

Unge i denne alderen har gjerne svært mange spørsmål om kropp og seksualitet. De fleste får en del informasjon fra foreldre og i seksualundervisningen på skolen. Unge snakker sammen, og de får også informasjon gjennom mediene. Likevel er det svært mange områder innenfor temaet seksualitet som de ikke finner informasjon om eller har turt å spørre noen om. Du må være forberedt på alle typer spørsmål. Det at en ungdom tør å spørre deg om noe som er ganske flaut eller rart, tyder på at vedkommende har tillit til deg. Ved å stille åpne spørsmål om dilemmaet som den unge kommer med, gir du han eller henne mulighet til å reflektere og selv vurdere og sette egne grenser for sin seksualitet.

Som barne- og ungdomsarbeider kan du støte på spørsmål eller situasjoner som du ikke har tilstrekkelig kunnskap til å håndtere. I slike tilfeller kan du rådføre deg med en du jobber sammen med, forutsatt at du ivaretar taushetsplikten.

Noen ganger kan det være aktuelt at du henviser videre til helsesøster eller andre som har bedre kunnskap og rutiner for å hjelpe barnet eller den unge. I noen tilfeller har du plikt til å melde ifra til barnevernet om det du får rede på, selv om vedkommende har sagt at du ikke skal si det til noen. Det kan for eksempel være informasjon om seksuelle overgrep og vold. Da må du forklare barnet eller den unge at dette er noe du må prate med noen andre om.

Sist oppdatert 26.01.2019
Skrevet av Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer og Lene Fossbråten

Læringsressurser

Seksualitet hos barn og unge