Den svenske professoren, forfatteren og sexologen Lotta Löfgren-Mortenson antar at alle mennesker, også de med utviklingshemming, ønsker kjærlighet og seksualitet, men muligens på forskjellige måter.
– Et menneske som er sterkt utviklingshemmet, trenger kanskje bare kroppskontakt. Moderat utviklingshemmede kan nok ha glede av å være nakne sammen som par. Jeg kjenner et par med
moderat utviklingshemming. De har levd sammen i mange år. Han har tatt på brystene hennes, men jeg tror det stopper der.
Det er personer med svak eller lett utviklingshemming som ønsker og er i stand til å ha et seksualliv som også omfatter samleie. Det er imidlertid ikke så lett å få til. Mennesker med utviklingshemming går sammen i barnehagen, de fortsetter i samme klasse når de begynner på skolen, og når de blir voksne og skal flytte hjemmefra, havner de i samme bolig. Kanskje har de også samme arbeidsplass. Alle de utviklingshemmede i en liten by blir som en stor søskenflokk.
– Det er jo ingen spenning da, slår sexologen fast.
En av de store utfordringene for ungdom med utviklingshemming blir altså å treffe noen som de kan fatte interesse for. Men for de fleste finnes ingen møteplass hvor de kan regne med å treffe en aktuell partner som ikke allerede er innlemmet i den store flokken av emosjonelle søsken. Da er det kanskje ikke så rart at 95 prosent av alle utviklingshemmede lever alene hele livet.