Hopp til innhold

Fagartikkel

Seksualitet i alderen 6–12 år

Periodevis i denne alderen utforsker barn seksualiteten sin med stor nysgjerrighet. De fleste barn gjør det gjennom kroppslig nærhet til jevnaldrende, med kyssing, kosing og klemming. Kjæresteforhold er spennende, kortvarige, hyppige og uten de helt store følelsene.

LK06

Eksperimentering med kjønnsorganene, blant annet i form av å vise seg fram for andre, er vanlig for en del barn. Barn blir mer og mer interesserte i seksualitet etter hvert som de blir eldre, og seksuelle og romantiske fantasier oppstår i denne alderen.

Som barne- og ungdomsarbeider må du hele tiden være oppmerksom på hvordan du kommuniserer, slik at barna allerede har oppnådd tillit til deg når det dukker opp noe de behøver å snakke med en voksen om.

Barn i denne alderen finner ofte sine spesielle steder der de kan utforske seksualiteten med hverandre uten innblanding fra de voksne. Dersom du skulle oppdage slik aktivitet, er det viktig at du opptrer diskré, slik at de ikke får følelsen av å bli tatt på fersken.

Barn i denne alderen liker ikke å bli overrasket av voksne når de holder på med seksuell lek, og de behøver disse stundene som del av identitetsutviklingen sin, nettopp for å finne ut hvem de er sammen med andre jevnaldrende. Barn i denne alderen har større innsikt i hva den andre vil og ikke vil, men du skal likevel være litt var for dette, i tilfelle noen føler seg tvunget til noe han eller hun ikke vil være med på.

Et eksempel

Dersom du på skolen observerer eller får kjennskap til at et barn har trukket ned buksa for å vise seg, bør du håndtere dette varsomt.

Bak den handlingen kan det hos barnet ligge følelser av usikkerhet og et behov for å tøffe seg. Et barn som blir tilsnakket i andres nærvær, særlig i en slik situasjon, kan innerst inne oppleve det som flaut og føle skam, noe som vil svekke selvfølelsen ytterligere.

En mulig løsning i en slik situasjon er heller å diskré ta med deg barnet til en samtale på tomannshånd. Forsøk å bruke samtalen til å bli kjent med barnet på en slik måte at det føler tillit til deg. Vær høflig, og vis respekt både med det du sier, og med kroppsspråket ditt.

Still barnet spørsmål om bakgrunnen for handlingen, slik at du bedre kan forstå barnet og sette deg inn i barnets ståsted. Uten å være belærende kan du forklare barnet at blotting ikke er tillatt på skolen, fordi noen kan bli redde eller synes det er ekkelt. Det å utvikle en god identitet og god selvfølelse innebærer å godta seg selv både med det som er bra, og med de feilene man gjør.

Fortell barnet at handlingen ikke er akseptabel, men at alle kan gjøre feil av og til. I en god veiledningssamtale preget av respekt og likeverd vil barnet se på deg som en støttespiller. Ros barnet for å forstå, og poengter at han eller hun er fullt ut like verdifull.


Selv om de store pubertetsendringene kommer senere, opplever særlig noen jenter at endringene kan komme så tidlig som i 9–10-årsalderen. Det er ikke alltid like lett å være tidlig ute. En jente som er tidlig ute med å få menstruasjon og å utvikle bryster, kan være flau og føle seg annerledes enn de andre jentene. Det kan også føles vanskelig å ikke ha noen venninner å snakke om dette med siden de andre ikke er i samme situasjon enda. Det hender også at jenter som er tidlig ute, ikke lenger blir godtatt og inkludert i venninneflokken.

Å få kommentarer fra jevnaldrende, både gutter og jenter, er svært sårende og går på selvfølelsen løs. Jenter som er tidlig ute, tyr derfor gjerne til eldre jenter og gutter for å føle seg verdifulle og inkluderte. I et slikt miljø kan en ung jente lett utsettes for ulike typer press, både når det gjelder rusmidler og sex.

Særlig for disse jentene kan det være godt å ha en voksen å snakke med. Gruppeveiledning der temaet pubertet og holdninger til hverandre blir tatt opp generelt, er en fin måte å forebygge slike situasjoner på. Informasjon og diskusjon om ulike typer spørsmål kan gi barna større innsikt, forståelse og respekt for hverandre.

Sist oppdatert 26.01.2019
Skrevet av Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer og Lene Fossbråten

Læringsressurser

Seksualitet hos barn og unge