Identitet, selvbilde og selvfølelse

Psykologen Erik H. Erikson har laget en teori om hvordan menneskets personlighet utvikles i samspill med andre. Ut ifra denne teorien kan man si at menneskets identitet er til stede og utvikles gjennom hele livet.

Barne- og ungdomsårene er særlig viktige, for det er da det grunnleggende ved identiteten vår blir formet. Barn oppfatter hvem de er, i samspill med foreldrene sine og andre nære personer. I løpet av de første 18 månedene utvikler barnet en grunnleggende tillit eller mistillit til andre. Et barn som blir møtt med kjærlighet og omsorg, utvikler en grunnleggende tillit til dem det har rundt seg. Den grunnleggende tilliten har all betydning for hvordan barnet opplever seg selv sammen med andre videre i livet, blant annet om det kjenner seg trygt og tilfreds med livet sitt.

Etter hvert som barnet blir større og nærmer seg ungdomstiden, blir venner stadig viktigere, og identiteten påvirkes av dem som har stor betydning for barnet i denne livsfasen. Erikson kaller ungdomstidens fase for "identitet eller rolleforvirring".

I ungdomstiden går kroppen gjennom store hormonelle og fysiske endringer. Ungdommen befinner seg et sted midt imellom barn og voksen. Det kan skape rolleforvirring hos den unge. For å finne seg selv og sin egen identitet vil ungdommene prøve ut roller i ulike sosiale sammenhenger, for eksempel på skolen, blant venner og blant voksne.

Selvbildet er en viktig del av identiteten vår. Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt. Selvbildet utvikles gjennom hele oppveksten og påvirkes av de tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene våre på væremåten vår. Gode tilbakemeldinger bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk medvirker til å gi et dårlig selvbilde.

Selvfølelse er de følelsene vi har i tilknytning til selvbildet vårt, som omfatter både de sterke og de svake sidene våre. Det dreier seg om hvordan vi følelsesmessig verdsetter oss selv som den vi er.

De som har lav selvfølelse, kjenner seg ofte usikre, engstelige og lite verdifulle. De som derimot har et god selvfølelse, kan også i perioder ha slike følelser, men de kjenner seg generelt mer betydningsfulle og trygge enn de som har dårlig selvbilde og lav selvfølelse. De som i utgangspunktet har god selvfølelse, vil lettere takle motgang og kritikk enn de som har lav selvfølelse.

Selvbildet og selvfølelsen kan være ulike på ulike arenaer. For eksempel kan en som mener at han er dårlig på skolen, synes at han er en veldig god fotballspiller. Det er viktig at barne- og ungdomsarbeideren støtter opp under det personen synes at han er god til.

1. Hvorfor opplever mange at det er vanskelig å snakke om seksualitet?
2. Hva er bluferdighet?
3. Hva er grunnkompetanse når det gjelder seksualitet?
4. Hva forteller sexologen om det med å finne sin egen identitet?
5. Når er barn modne nok til å høre om seksualitet?
6. Hvordan bør du svare barn som stiller spørsmål om seksualitet?
7. Hvilken opplæring bør barn i barnehagen og skolen få om seksualitet?
   Fordypning:
   – Hva sier rammeplanen om opplæring om kropp og seksualitet i barnehagen?
   – Hva sier læreplanene om opplæring i seksualitet i grunnskolen?
8. Hvorfor er sexologen bekymret for guttegruppen?
9. Hva vil det si å være en profesjonell barne- og ungdomsarbeider når det gjelder seksualitet?
10. Når bør du henvise barn eller unge til noen andre med spørsmålene sine om seksualitet?

1. Hva tenker du etter at du har sett filmen? Del tankene dine med den du sitter ved siden av.
2. På slutten av filmen blir det sunget «This is my life». Reflekter over det og diskuter det i klassen.
3. Skriv en tekst om selvfølelse og identitet med utgangspunkt i filmen.
4. Hvorfor tror du vi har gitt denne filmen tittelen «Identitet»?
5. Hva tror du menes med at Håvard er et viktig forbilde for mange barn og unge.
6. Hvordan beskriver han lærerne sine? Hvordan bør lærere og andre voksne møte barn som skiller seg fra majoriteten?