Behovet for mat er et av dem som vi mennesker må få tilfredsstilt for å overleve. Maten spiller en sentral rolle for kroppens vekst og utvikling på alle områder. Derfor er det viktig at vi legger vekt på gode opplevelser knyttet til maten. Det er uheldig å bruke mat som belønning eller straff.
Måltidet inneholder en mengde elementer som gir barnet mulighet til sosial trening. Her finner du en del av dem. Kanskje du kan finne flere?
- vente på tur
- sende til andre
- takke for maten
- sette på og ta av bordet
- prate med andre
- dele
- begynne og avslutte sammen
- sitte i ro
- smake på maten
Barne- og ungdomsarbeideren er en rollemodell for både barn og ungdom, og det gjelder også under måltidet. Som profesjonell yrkesutøver bør du derfor ha tenkt gjennom hva du sier og hvordan du oppfører deg ved matbordet. De ansatte bør være enige om hovedprinsippene for hvordan måltidet skal foregå.
Måltider i barnehagen og på skolen skjer i felleskap med flere. Dette gir barnet trening i samhandling. Det er vanlig at de voksne har en sentral rolle i måltidet. Når barna blir større, varierer de voksnes delaktighet, men også store barn vil ha glede og nytte av at voksne spiser sammen med dem.
Barna kommer med ulike erfaringer og tradisjoner knyttet til måltidet. Noen barn opplever måltidet som trygt og godt og har trening i å spise med andre. Andre barn kan bli usikre på hvordan de skal oppføre seg ved bordet. En del barn kan ha opplevd knapphet på mat. Etter å ha observert barna under måltidet kan man som voksen rose barna for det de er flinke til, og veilede dem på områder der de trenger hjelp.
Noen regler er nødvendige, og det å vaske hendene og finne sin plass kan de fleste klare. For mange og for strenge regler er ikke ønskelig. For små barn kan det å sitte rolig under hele måltidet oppleves som vanskelig. Det er viktig å tilpasse reglene etter forutsetningene til barna.
Måltidet kan medføre både gode opplevelser og konflikter. Det er derfor viktig å ha gode rutiner som gjør at vi ivaretar hvert enkelt barn i situasjoner der det er nødvendig. Måltidet gir god trening i kommunikasjon og samhandling.
Måltidet er en læringsarena for barnet. Tidligere ble kunnskap om matlaging og kost overført fra generasjon til generasjon, gjerne som taus kunnskap. I dag er dette ingen selvfølgelighet, for mange barn og unge har liten kunnskap om kostens betydning og om tilberedning av mat.
Det er viktig å gi rom for innspill fra barnet. Det må få prøve seg på praktiske gjøremål, for eksempel å bake brød. Helt fra barnet begynner i barnehagen, kan det delta i praktiske gjøremål. De må bare tilpasses barnets utvikling. Innspillene fra barnet bør tas godt imot.
Utfordringer til deg
- Diskuter hvordan barn fra
- ulike familier
- ulike landsdeler
- ulike kulturer
- Hvordan kan barnet få sosial trening under måltidet?
- Du liker brus og ønsker å ha med deg det i barnehagen. Kan du det?
- Du liker ikke grøt, så de dagene barnehagen har grøt, har du med deg din egen matpakke. Er det greit?
- Dere er på tur, og de voksne kjøper seg mat, mens barna spiser matpakke. Hva tenker du om det?
- Hva betyr det å være en rollemodell?
- Skriv ned hvordan du mener voksne bør oppføre seg under måltidet.
- En av de voksne i barnehagen skal ha pause etter måltidet. Mot slutten av måltidet legger hun snusesken på bordet. Barna reagerer ikke på det. Hvordan ville du forholdt deg?