Hopp til innhold

Fagartikkel

Vi er formet av arv og miljø

Egenskapene våre er et resultat av et samspill mellom arv og miljø. For eksempel er utseende, helse og personlighet formet av både gener og ytre påvirkning. Epigenetikk er et forskningsfelt som prøver å kartlegge hvordan miljøet påvirker aktiviteten til genene våre.

LK20
Tvillinger, tenåringsjenter med rosa hår. Foto.

Hva bestemmer hvordan vi blir?

Vi har utallige egenskaper, både synlige og usynlige, som er med på å bestemme hvordan vi er. Disse er produkter av både arv og miljø. Egenskapene våre er i større eller mindre grad arvelige, men de er modifisert av miljøet.

Fakta om DNA-et vårt
  • Under 2 prosent av DNA-et vårt er gener som koder for proteiner.
  • Resten av DNA-et vet vi lite om, men vel 98 prosent av det humane genomet er ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA). Funksjoner vi kjenner til i disse delene, er bl.a.:
    • sekvenser, som kontrollerer transkripsjon av gener
    • introner, som er ikke-kodende seksjoner av et gen, og som fjernes før det ferdige mRNA-et er klart
    • transposoner, som er en type bevegelige elementer
    • telomerer, som er repeterende koder i enden av kromosomer, som beskytter DNA-tråden mot slitasje, og som blir kortere jo eldre vi blir
  • 98 prosent av DNA-et vårt er likt sjimpansenes DNA, men mennesket har langt flere kopier av en del gener, blant annet de genene som styrer hjernefunksjoner.

Arv eller miljø?

Noen få av trekkene våre, som øyenfarge, er tilsynelatende bestemt kun av gener, men det er ikke helt riktig, selv om arveligheten rett nok er stor. Øyenfargen er bestemt av flere genpar, og miljøfaktorer påvirker hvilke gener som er aktive. For eksempel kan en få blå-grønne øyne selv om en har arv for brune øyne. Det kan komme av at pigmentutviklingen ikke har kommet i gang, noe som kan skyldes miljøfaktorer.

Det finnes også noen sykdomsgener som gjør at alle som bærer genet, blir syke, men miljøet kan påvirke når sykdommen bryter ut, og hvor alvorlig sykdomsforløpet blir.

En stor gul mus og en liten gråbrun mus. Foto.

Klonede mus med identiske gener, men miljøpåvirkning og epigenetiske faktorer har ført til at de har ulike gener som er aktive.

I mange tilfeller spiller miljøet en stor rolle. Det vil si at arvbarheten er liten. For eksempel er den dialekten eller det språket du snakker, påvirket av personene rundt deg i det miljøet du vokser opp i, mens stemmen din er formet av både arv og miljø.

De to musene på bildet er kloner – altså genetisk identiske – men de er svært ulike i størrelse og farge. Både atferd, kosthold og andre miljøfaktorer har modifisert genuttrykket slik at det er forskjellig hvilke gener som er aktive. De har altså svært ulik selv om de har identisk .

Vi er et produkt av arv og miljø. Alle våre ferdigheter og egenskaper utgjør til sammen fenotypen vår – med andre ord «hvordan vi er».

Løvetann i ulike miljøer

Løvetannfrø fra en og samme plante kan havne i svært ulike miljøer. Under kan du se planter som vokser på asfalt, og andre som vokser i godt jordsmonn. De kan ha svært like gener, men de ulike miljøforholdene gjør at plantene utvikler seg forskjellig.

Kan du komme på andre eksempler fra plante- og dyreriket der miljøet endrer fenotypen?

Livsstil og helse

Forskning på forekomster av hjerte- og karsykdommer, diabetes og flere andre sykdommer hos folkegrupper som bytter miljø og livsstil, har gitt ny kunnskap om betydningen av arv og miljø.

Les om diabetes på snl.no

Noen folkegrupper får diabetes ti år tidligere og ti ganger så ofte

En mann tar blodprøve for å teste blodsukkeret. Foto.

En mann tar blodprøve for å teste blodsukkeret.

Undersøkelser har vist at forekomsten av diabetes type 2 hos etniske nordmenn er 6,4 prosent blant menn og 2,7 prosent blant kvinner. Blant ikke-vestlige innvandrere er forekomsten høyere, og høyest er den hos den norsk-pakistanske befolkningen, med 20,0 prosent hos menn og 26,4 prosent hos kvinner. Befolkningen fra Asia som har innvandret til Norge, har høy forekomst av både diabetes og tidlig hjerte- og karsykdom, og de får diabetes opptil ti år tidligere enn etniske nordmenn. (Donoghue 2020)

Flere faktorer

Type 2-diabetes er en sykdom hvor livsstilen er avgjørende. Vi ser for eksempel at forekomsten av diabetes øker når mennesker fra Sør-Asia flytter fra landsbygda til større byer i hjemlandet eller til Vesten. Det kan tyde på at livsstil er en viktig faktor. Mindre fysisk aktivitet og omlegging til et kosthold med mer fett og sukker gjør at de legger på seg og får høyere risiko for å utvikle diabetes.

Gener, og spesielt miljøets påvirkning på genene, er viktig i denne sammenhengen. Er man underernært på fosterstadiet og senere får høy tilgang på næring, kan man også få høyere risiko for å utvikle diabetes. Endringene skjer først og fremst i hvilke gener som blir skrudd av eller på tidlig i livet.

Dine valg – livsstil påvirker genene

Du velger ikke genene dine selv, men du kan styre miljøet ditt i nokså stor grad. Om og om igjen står vi mennesker overfor valg som påvirker livsstilen vår og miljøet vårt. Hvis en sofasliter begynner å trene, vil utvalget av gener som er aktive, bli endret. Det kan gi positive utslag på mer enn utholdenhet og styrke. Slik kan miljøfaktorer påvirke hvordan genene blir brukt.

Filmomtale

Vi følger livsløpet til to gutter fra de er to til de er 86 år. Den ene velger sunne alternativer, sunn mat og er fysisk aktiv. Den andre spiser usunn mat, er lite fysisk aktiv og røyker. Til slutt kan vi se at den første har en aktiv alderdom mens den andre er pleietrengende.

Kilde

Backer-Owe, B. (2020). Diabetes blant innvandrere. Hentet fra https://www.altomdinhelse.no/diabetes/diabetes-blant-innvandrere/.

Sist oppdatert 04.03.2020
Skrevet av Kristin Bøhle

Læringsressurser

Gener arves og endres