Et viktig trafikksikkerhetstiltak er et godt regelverk som følges. Dette regelverket kalles veitrafikklovgivningen og omfatter både lover, forskrifter og bestemmelser gitt gjennom EU, og som vi har forpliktet oss til å følge.
Om du tenker deg veitrafikklovgivningen som en pyramide, er veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 selve fundamentet. Denne loven gir bare generelle retningslinjer og straffebestemmelser. Som du kan se, er loven gammel, men det har mindre å si fordi det er en fullmaktslov. I lovteksten står det nemlig at departementet kan gi nærmere bestemmelser. På den måten kan et regelverk hele tida være à jour med samfunnets utvikling.
Disse nærmere bestemmelsene kaller vi forskrifter. Trafikkreglene heter egentlig forskrift om kjørende og gående trafikk av 21. mars 1986. Slike regler gir mer detaljerte bestemmelser om hvordan kjørende og gående skal forholde seg. En forskrift kan lett endres, mens en lovendring krever stortingsbehandling og vil ta mye lengre tid.
Bestemmelsene om kjøre- og hviletid er et trafikksikkerhetstiltak vi har forpliktet oss til å følge gjennom EØS-avtalen. Dette er regler for hvor lenge en yrkessjåfør kan kjøre, og hvor ofte og hvor lenge han må hvile. Det er gjort for å ivareta sikkerheten på vei. Tenk deg sjåfører som laster om dagen og kjører om natta. Er det riktig at sikkerheten din skal bli redusert av trøtte sjåfører?