Hverdagen til en journalist er variert og spennende. Det journalistiske innholdet skal nå fram til ulike målgrupper, og et bredt utvalg av publiseringskanaler benyttes.
Supernytt: Vaktsjef og journalist Ragnhild Irene Skaara og programleder Benedicte Bendiksen jobber med nyheter for barn.
De fleste journalister jobber i en nyhetsredaksjon, og mange nyhetsredaksjoner er organisert i mediehus. Redaksjonen kan bestå av flere journalister og fotografer, og redaktøren har det øverste ansvaret for sakene som publiseres.
NRK er et eksempel på et mediehus som leverer journalistisk innhold til både radio, TV og internett. NRK har mange ulike redaksjoner med egne fokusområder, som nyheter, kultur og sport.
Selv om fokus og profil varierer mellom ulike redaksjoner, er den overordnede oppgaven for journalistene felles. Oppdraget går ut på å samle informasjon om det som skjer i samfunnet og bearbeide informasjonen. Ved hjelp av journalistiske tekster, lyd og bilder settes informasjonen inn i en meningsfylt sammenheng og formidles ut til publikum.
Innholdet skal treffe målgruppa til kanalen
Journalister produserer innhold som skal treffe ulike mottakere. Avisa Fanaposten har fokus på lokale nyheter og retter seg mot målgrupper i Bergen sør. TV2 Nyhetene retter seg mot ei bredere målgruppe og presenterer saker som kan være interessante for personer fra hele Norge.
Det er viktig at journalisten er bevisst på hvem som er målgruppa for sakene som produseres. Det journalistiske innholdet må formes på en måte som gjør det interessant og forståelig for målgruppa, slik at budskapet når fram.
Eksempler: NRK Supernytt og Dagsrevyen
NRK Supernytt-redaksjonen, som har ei ung målgruppe, bruker andre virkemidler enn journalistene i Dagsrevyen. For å nå fram til ei ung målgruppe er de fleste mediehusene i Norge til stede på sosiale medier. Målet er å skape oppmerksomhet og engasjement rundt det journalistiske innholdet som produseres.
Journalistikk i ulike formater og kanaler
Tenk deg at et samlet norsk pressekorps har møtt opp for å dekke en stor begivenhet. Alle de store mediehusene er representert, og journalistene skal lage saker for TV, radio, avis og internett. Begivenheten skal dokumenteres.
Journalistene må ta bevisste valg, men de går fram på ulike måter. En avisjournalist er avhengig av intervjuer, skriftlige skildringer og en hensiktsmessig skrivemodell. Gode pressebilder er også viktig når hendelsen skal dokumenteres og til slutt ende opp som en reportasje i avisa. En TV-journalist må sørge for å få gode sitater fra intervjuobjektene sine. Nyhetssaken må ha gode og relevante klippebilder, en tydelig voice-over og en bevisst oppbygning før den er klar for publisering på TV.
Et eksempel: statsbudsjettet
Hver høst legger regjeringen fram forslag til statsbudsjett for Stortinget. Dette er en sak som dekkes bredt av pressen i Norge. Statsbudsjettet er et uttrykk for myndighetenes politikk på en rekke områder. Denne informasjonen er det viktig å formidle til ulike målgrupper gjennom journalistiske tekster, bilder og lyd.
Statsbudsjettet skal legges fram, og finansminister Siv Jensen (Frp) er på vei til Stortinget med pressen på slep. Hvordan tenker du en journalist vil legge frem statsbudsjettet på Supernytt og i TV2?
Flermediale journalister med digital kompetanse
Journalistens arbeidshverdag er preget av høyt tempo og raske endringer. De fleste journalister i dag er flermediale, det vil si at de lager innhold som skal legges ut på flere plattformer.
En nyhetssak skal publiseres på tradisjonelle kanaler som TV og radio, samtidig som at journalisten gjerne også må lage en sak til mediehusets nettsider og sosiale mediekanaler. Det betyr at dagens presse må kunne benytte ulike virkemidler og framgangsmåter i sitt arbeid.
Budskapet skal fram til ulike kanaler. Denne reporteren fra Kina gjennomfører en direktesending.
Pressens arbeidsmetoder har alltid blitt påvirket av teknologien. Journalister i dagens mediebransje må beherske ny teknologi og ulike digitale verktøy.
På sosiale medier
En journalist som jobber med sosiale medier, må være oppdatert på de digitale verktøyene som brukes på sosiale publiseringskanaler. På sosiale medier er det viktig å skape interesse. Budskapet må skille seg ut, og journalisten må vite hvilke saker som skaper engasjement.
