Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Dreiningen mot det visuelle 1950–1960

1950-årene er preget av dreining mot det visuelle. Ukebladene ble det fjerde store massemediet i Norge. Pressefoto ble viktige innholdselementer på avisforsidene og i avisreportasjene. Underholdningsmedier som kino, ukeblad og tegneserier vokste kraftig.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
Forsiden til fire norske ukeblad. «Norsk Dameblad», «Illustrert» og to utgaver av «Alle kvinners blad». Foto.
Ukeblad fra perioden 1950–1960.

Fra ord til bilde

På 1950-tallet hadde fire store massemedier fått fotfeste i Norge: aviser, ukeblad, kino og radio. Felles for utviklingen i de fire massemediene er at bildene fikk større plass. En av grunnene til at mediene utviklet en visuell stil, var den sterke konkurransen dem imellom. Publikums etterspørsel etter bilder på 1950-tallet peker fram mot lanseringen av fjernsynet i 1960.

Pressefoto som visuelle blikkfang

Pressefoto ble brukt i avisene så tidlig som i 1920-årene, men på 1950-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. Ny teknologi gjorde det mulig å overføre rykende ferske bilder via telefon, og mer avansert trykketeknikk gjenga bildene med bedre kvalitet enn tidligere.

Publikum strømmer til kinoene

I frigjøringsdagene strømmet folk til Filmavisen, som ble vist på Palassteateret i Oslo. Filmavisen var 50-tallets dagsrevy. Med det som i våre dager oppleves som en smule overdreven framtidsoptimisme og nasjonalpatriotisme, spilte Filmavisen en viktig rolle i gjenreisningstida etter 2. verdenskrig.

Tallet på norske spillefilmer økte kraftig. Mange filmer fortalte historier fra krigen og spilte en viktig rolle for hvordan denne perioden i norsk historie ble forstått av etterkrigsgenerasjonen. Innføring av ordningen med bygdekinoer førte til at filmmediet fikk fotfeste også på landsbygda.

Ukebladene – det fjerde store massemediet

Ukebladene var i distribusjon fra 1920-årene, men det er først i denne epoken at mediet vokser fram til å bli det fjerde store massemediet. De store familiebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet. Innholdsmessig rettet ukebladene seg mot privatsfæren. Dameblad som Kvinner og klær og Alle kvinner videreformidlet 50-talles kvinnelige rollemodell – den perfekte, hjemmeværende husmoren.

En feil oppstod ved lasting av H5P.
En feil oppstod ved lasting av H5P.

Tegneserieheftene fikk også et stort publikum. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblad solgt i Norge hver uke. Med overgangen til firefargetrykk ble tegneserieheftene mer innbydende. Underholdningsmedienes store suksess på 50-tallet hang sammen med generell velstandsvekst og at folk fikk mer fritid.

Bilder best på radio?

Også radioen begynte å lage lydbilder for å fange publikums interesse. Reportasjeinnslag og studiosendinger ble krydret med ulike former for lyd som skapte indre bilder hos lytterne. På lørdagskvelden samlet det norske folket seg rundt radioen for å lytte til studioshow og hørespill.

Lørdagskveld i Store Studio

0:00
-0:00
Lørdagskveld i Store Studio
Sist oppdatert 26.04.2018
Tekst: Marte Lindstad Næss og Ragna Marie Tørdal (CC BY-SA)
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Medieutvikling og mediehistorie

MenuBook

Læringssti

MenuBook

Fagstoff

MenuBook

Oppgaver og aktiviteter

MenuBook

Vurderingsressurs