Hopp til innhold

Fagartikkel

Kampen om en felles nasjonal identitet - kunst og kultur i Somalia

Da Somalia ble selvstendig i 1960, ble det viktig å finne en felles identitet for nasjonen. Men skulle identiteten være basert på tradisjonelle ritualer og normer, på liberale vestlige verdier eller kanskje på islamske læresetninger?

LK06
Menn og kvinner danser for å vise tradisjonell somalisk kultur i Mogadishu, Somalia. Foto.

Mange somaliere ønsket å legge den gamle klan-rivaliseringen bak seg og se framover, og de omfavnet friheten som kom med selvstendigheten i 1960.

Som mange andre steder i verden skjedde det store endringer i kulturen og i medievanene hos folk etter andre verdenskrig. Populærmusikk og (vestlige) filmer førte folket tettere sammen og åpnet vinduet mot verden på en helt annen måte enn tidligere. Somalierne fikk innblikk i hvordan folk levde i andre deler av verden, og det inspirerte til frigjøring fra gamle normer.

Nasjonal identitet gjennom populærkultur

Store deler av befolkningen kunne ikke lese og skrive. Derfor ble mye av debatten og kampen om den nye nasjonale identiteten ført gjennom populærkulturen. Popsanger, filmer og teaterforestillinger ble brukt for å samle den nye nasjonen. Teaterstykker ble satt opp på Nasjonalteateret i Mogadishu, før de ble sendt på turné rundt om i landet, slik at alle fikk se dem. Det aller mest populære mediet var likevel radioen. Radioen kunne nå ut til hele befolkningen, og det var spesielt viktig i Somalia, med sin tradisjonelle omreisende nomadekultur. Popsanger eller såkalte «heelloo» (moderne sanger) målbar nasjonal forening. I en kjent sang fra tidlig i 1960-årene sang artisten Fadumo Abdillahi Maandeeq denne teksten:

Det er bra å ha dette flagget som svaier over oss. Vi vil ikke gjøre forskjell på noen somaliere, siden ingen av oss er nærmere det enn andre. La oss være likeverdige foran flagget

(Waa samo ku dhalayoo calanka noo saaran Soomali oo dhan, kala sooci mayno Uma kala sokeynno, ha loo sinnaado)

Somaliere i Mogadishu samlet rundt en radio for å høre BBC news på somali under borgerkrigen i 1992.

Somaliere samlet rundt en radio for å høre nyheter.

Også andre temaer ble tatt opp i populære sanger. Mange av kjærlighetssangene beskrev hvordan et ekteskap skulle være basert på kjærlighet, gjensidig respekt og likeverdighet. Dette sto i kontrast til tradisjonen i somalisk kultur, der ekteskapene gjerne var arrangerte, og der mannen hadde autoritet over kvinner og barn. Sangene handlet altså om kvinnefrigjøring og om individets rett til å bestemme over seg selv. Utover i 1970-årene la myndighetene sterkere føringer på innholdet i sangene. Som en motreaksjon oppsto det såkalte protestviser. Protestviser var også populære i Norge og den vestlige verden i denne perioden.

Alfabetiseringstiltak

Store deler av befolkningen i Somalia hadde ikke fått mulighet til å lære å lese og skrive. I 1973 og 1974 ble det satt i gang store alfabetiseringstiltak. Det første året ble tiltakene satt i verk i byene. Året etter rullet man ut et stort apparat for å nå dem som bodde på landsbygda, og den nomadiske befolkningen. Barna fikk obligatorisk opplæring, mens de voksne kunne møte opp frivillig. De frivillige voksenklassene ble svært populære, og mange lærte å lese og skrive. Før dette tiltaket ble satt i gang, hadde det pågått en stor debatt om man skulle bruke latinske, arabiske eller kyrilliske bokstaver. Selv om Somalia var sterkt knyttet til både Sovjetunionen (kyrillisk) og den arabiske verden, valgte man det latinske alfabet. Her ble tradisjonen og fortiden som britisk og italiensk koloni viktigst.

Kvinnens stilling i samfunnet

Kvinnens stilling i det somaliske samfunnet ble også forsøkt styrket i denne perioden. Innføringen av nye familielover i 1975 ble en (midlertidig) seier for kvinnenes rettigheter i Somalia. De nye lovene likestilte menn og kvinner ved skilsmisse og arv, og i en rekke andre sammenhenger. I 1970-årene fikk mange kvinner mulighet til å ta utdannelse og å leve moderne liv. Men etter hvert som den politiske volden og undertrykkingen økte utover i 1980-årene, mistet mange moderne somaliere (både kvinner og menn) muligheten til å leve frie liv med individuelle rettigheter.

Sist oppdatert 12.01.2018
Skrevet av Amund Pedersen
Rettighetshaver: Kommuneforlaget

Læringsressurser

Somalia 1960-2000