Hopp til innhold

Fagartikkel

«Sannheten» om nyimperialismen?

Det finnes en rekke sammenvevde årsaker i det europeiske samfunnet til at de europeiske landene ønsket å legge under seg landområder. Når vi skal sortere årsakene, kan det være nyttig å kjenne til ulike teorier om de raske endringene i denne perioden.

LK06
Britiske representanter ved den offisielle residensen i Kolhapur i India, sammen med sine ansatte. Tilstede er også Mahajaraen av Kolhapur. Foto.

Teoriene skiller de seg fra hverandre ved å legge ulik vekt på årsakene til nyimperialismen.

Den britiske overklassens forbruk

Lord og Lady Roberts i midten av en gruppe med representanter for britisk overklasse på slutten av 1800-tallet. Foto.

Var den britiske overklassen ledende i imperiebyggingen fordi de ønsket å få tak i luksusvarer? Det mente J.A. Hobson.

Allerede i 1902 presenterte den britiske økonomen og journalisten J.A. Hobson en teori om at det var den britiske overklassen som hadde vært ledende i imperiebyggingen. Han mente at overklassens forbruk var preget av ønsket om å få tak i de luksusvarene som fantes i koloniene. Vanlige borgere måtte betale skatt, som gikk til å finansiere aktiviteten i koloniene. Utfordringen for folk flest var at overskuddet i stor grad gikk til bankene, investorene, handelsselskapene, skipsrederne og industrilederne. Kritikken mot teorien til Hobson har blant annet vært at han bare brukte britiske erfaringer som grunnlag for teorien sin. Som journalist hadde han fulgt den britiske kolonihæren i kampen om diamanter og edelsteiner i Sør-Afrika.

Schumpeters teori om føydalisme

Portrett av økonomen Joseph Schumpeter. Foto.

Joseph Schumpeter

En annen teoretiker som var opptatt av å finne årsaken til kolonialismen i overklassens nye behov, var økonomen Joseph Schumpeter (1883–1950). Schumpeter var opptatt av at militære ledere og gamle aristokratiske familier i Europa ikke hadde lagt fra seg ideene om føydalisme. Arbeiderkamp og demokratisering i hjemlandene hadde skapt mindre avstand mellom klassene. Nå var overklassens posisjon truet. For å opprettholde statusen til de gamle adelsfamiliene hadde overklassen vendt seg mot koloniene.

Andre klasser hadde også interesse av nyimperialismen

Utfordringen med å legge vekt på overklassens behov, er at det ikke bare var overklassen som så kolonialiseringen som en mulighet. Varehandelen seksdoblet seg i denne perioden. Prisen på frakt av varer over store områder hadde falt. Ny dampteknologi gjorde det mulig å tjene gode penger på kjøp og salg av råvarer og nye industriprodukter. I Skandinavia åpnet flere og flere «kolonialer» med «kolonivarer». Handelsfolk og vanlige borgere hadde også interesse av nyimperialismen.

Lenin og teorien om klassekamp

Rett etter at første verdenskrig brøt ut, presenterte Vladimir Lenin teorien om at imperialisme handler om klassekamp, der de europeiske landene gjør seg til «eiere» av de landene de kolonialiserer: «Kapitaleksporten, […] setter snylterstemplet på hele det landet som lever av å utbytte arbeidet i flere oversjøiske land og kolonier.»[1] Lenins tanker om imperialismen er bygd på hans marxistiske grunnsyn: De som eier naturressurser eller den viktigste teknologien, vil alltid ha makten i et samfunn. Lenin mente at imperialismen kom av at jakten på økonomisk overskudd var umulig å stoppe. Så lenge bedriftseierne har kontroll over ressursene, vil de utnytte mennesker og naturressurser uten tanke på rettferdig fordeling.

En av innvendingene mot Lenin og den marxistiske teorien var at imperialismen hadde mange ansikter. Blant annet var misjonsvirksomhet en viktig side av den kulturelle imperialismen, men den var ikke nødvendigvis økonomisk motivert.

Sammensatte årsaker

I dag er det bred enighet om at årsakene til nyimperialismen er sammensatte. Men det er særlig tre årsaker historikere mener kan forklare den raske og omfattende europeiske globale påvirkningen. Den industrielle revolusjonen skapte ny teknologi, muligheter for økonomisk gevinst og åpnet globale markeder. Jakten på å få solgt industrivarer og kjøpt billige råvarer bidro til et sug etter nye gevinster. Å sikre seg politisk og økonomisk kontroll over nye områder var noe som både det voksende handelsborgerskapet og industrieierne ønsket seg. Det var altså bred støtte i den europeiske befolkningen for politisk og økonomisk kontroll over landområder utenfor Europa.

Den industrielle revolusjonen ga europeerne tilgang til moderne automatvåpen. Effektiv krigføring var en viktig årsak til at europeerne fikk så stor global makt på kort tid. Samfunnene som ble invadert, hadde små sjanser til å forsvare seg.

I tillegg har det hatt betydning at europeerne oppfattet disse samfunnene som mindreverdige. Det rasistiske menneskesynet ga en egen europeisk logikk. Mange mente at det var moralsk rett å bruke våpen mot sivilbefolkningen, «barbarene», i de nye protektoratene og koloniene. I Europa ble det i liten grad reist kritikk mot denne våpenbruken – eller mot imperialismen i det hele.

Jon Bull, personfiseringen av England, som en blekksprut som strekker armene ut til forskjellige land og regioner i verden. Karikaturtegning.

Bildet av John Bull med blekksprutarmer vitner om at det fantes kritiske stemmer som reagerte på at europeiske land sikret seg kontroll over oversjøiske områder. Den fiktive figuren John Bull brukes ofte for å symbolisere britisk kultur og politikk - sterk, samlende og beskyttende.

Kilde:
Tore Linné Eriksen (2010): Globalhistorie 1750-1900, Cappelen Damm

  1. 1«Imperialismen». Vladimir Iljitsj Lenin. Oktober. 1976.
Sist oppdatert 30.11.2017
Skrevet av Nanna Paaske
Rettighetshaver: Kommuneforlaget

Læringsressurser

Kolonialismen