Ammerudblokkene er bygd i betong og er uttrykk for en retning innenfor arkitekturen som er blitt kalt «brutalismen». Brutalisme høres negativt ut, men slik er det ikke ment.
Begrepet «brutalismen» kommer av det franske béton brut, «naken betong». Ideen var å bygge ærlige og funksjonelle bygg som var nøkterne i dekor og materialvalg.
Le Corbusier og funksjonalisme
Villa Savoye er en av de mest berømte bygningene tegnet av arkitekten Le Corbusier.
I likhet med drabantbyene fra femtiårene hentet brutalismen inspirasjon fra mellomkrigstidens arkitektur. Allerede i 1880-årene kom de første eksperimentene med armert betong som byggemateriale. Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier utviklet så i 1920-årene en helt ny måte å utforme bygninger på. Tidligere hadde veggene i bygningene hatt en bærende funksjon. Med den armerte betongen trengte man bare noen få søyler inne i bygningen for å holde bygningskroppen oppe. Slik ble hele grunnlaget for det vi kaller «moderne» arkitektur, skapt. Nå kunne man ha lange vindusrekker, eller hele glassfasader, uten at bygget klappet sammen.
Man kunne også forme bygningene omtrent som man ville. Denne nye materialteknologien ble koblet sammen med behovet for sosial boligbygging. Le Corbusier ville at arkitekturen skulle ha en sosial funksjon og gi folk et bedre liv. Bygningens funksjon skulle komme til uttrykk i bygningskroppen, derav begrepet «funksjonalisme», eller «funkis». Et av Le Corbusiers mest kjente «grep» var at han løftet bygningskroppen opp fra bakken og frigjorde arealer på bakkenivå. Bygningene hans hadde også alltid takterrasse, der de som bodde der, fritt kunne nyte solen, trene osv.
«Brutalismen» er blitt kalt sosialdemokratiets arkitektoniske uttrykk. Sosialdemokratiet var den politiske retningen som sto bak utviklingen av velferdsstaten og forbrukersamfunnet som kjennetegnet etterkrigstiden i Norge og Europa. I Norge ble spesielt mange offentlige bygg utført i denne stilen i perioden mellom 1960 og 1980. Det nøkterne og det kraftfulle i betongens enkelhet gjorde den velegnet til å symbolisere etterkrigstidens gjenreising.
Regjeringsbygningen, senere kjent som Høyblokka, etter ferdigstillelsen i 1959.
Samtidig framsto mange av bygningene overdimensjonerte og autoritære. Regjeringskvartalet i Oslo, tegnet av arkitekten Erling Viksjø, er et kjent eksempel på denne stilen. Bygningsmiljøet har både høye og lave bygninger i armert betong og utsmykning av den verdenskjente kunstneren Pablo Picasso. «Høyblokka» er den mest kjente av disse bygningene. Det var den bygningen som ble hardest rammet under terrorangrepet 22. juli 2011.