Hopp til innhold

Fagartikkel

Å forske på en person

Alle mennesker setter spor etter seg. Hvordan kan vi forske på en helt vanlig person gjennom de kildene som er etterlatt etter vedkommende?

LK20LK06
En familie sitter på trappa til et hus: mor i svart kjole, far i svart dress, tre små gutter i dress og ei lita jente i kjole. Foto.

Otto Andreas Pleym med familie i Nesseby, cirka 1870

Hvorfor?

En historisk person kan være både en kjent person som "alle" vet hvem er og mer ukjente personer. De fleste finnes det kilder på. Kanskje vil du forske på noen i din familie?

Vi vil vise at ved å velge å forske på en helt vanlig person, kan man finne ut mye om den tida den personen levde i. Lover, regler og normer for hvordan man skulle oppføre seg, ville virke inn på vedkommendes liv. Det samme ville store hendelser i samtida gjøre. For eksempel vil man ved å se på noens liv i 1905 kunne si noe om hvordan unionsoppløsningen med Sverige virket inn på folk. Kanskje vil du da finne ut at de som bodde i grenseområdene mot Sverige, hadde et sterkere engasjement om dette enn de som bodde ved kysten. Å personifisere historien er en fin innfallsvinkel til å se nærmere på en spesiell tid eller et spesielt område.

Det er også viktig å være bevisst de sporene en selv etterlater seg, spesielt i dag med digitale tjenester og sosiale medier. Sporene du etterlater deg blir enda flere enn de som er igjen etter oldeforeldrene dine. Tenk på at de bildene du legger ut av deg selv, opprop du skriver under på, og oppgaver du legger ut på internett, kan søkes opp om 100 år.

Hvordan?

For de fleste av oppgavene vi legger ut på NDLA, har vi gjort det enkelt for deg ved at vi allerede har funnet fram til kildene. Hvis du skal finne kilder selv, må du vite hvor du skal lete. Det finnes både private arkiv og offentlige arkiv. I Norge har vi Arkivverket som inkluderer både Riksarkivet og Statsarkivet for alle regionene i Norge. Det finnes også byarkiv/kommunearkiv og interkommunale arkiv.

Metode

Kilder om en person kan blant annet være private brev og dagbøker, vitnemål, folketellinger og kirkebøker.

Ved å lese dokumentene nøye kan man finne ut mange ting om tida de er skrevet i, og om personen de handler om. Når vi skal studere kilder, er det viktig at vi først finner opphavssituasjonen. Man må rett og slett på på jakt i dokumentene for å finne svar. Ved å bruke sentrale spørreord kommer du langt. Når? Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Hvis du skriver ned svar på spørsmål som begynner med disse spørreordene, kan du til slutt lage en hel historie om personen du har valgt ut.

Portrett av Julius Paltiel. Foto.

Julius Paltiel var en norsk jøde som overlevde Auschwitz. Du finner en oppgave om Paltiel under relatert innhold.

Aktuelle lenker

Digitalarkivet

Arkivverket

Arkivverket: Nybegynner i slekstgransking

Tips knyttet til slektsgransking kan godt brukes til å finne kilder til personer du ikke er i slekt med også.

Tabell skrevet med håndskrift som ifølge overskriften viser "samlet folkemengde femtende august 1769". Det totale folketallet var på 723618 personer. Foto.

Utdrag fra folketellingen i 1769

Sist oppdatert 15.03.2018
Skrevet av Inga Berntsen Rudi

Læringsressurser

Å presentere historiske personer

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale