Febønn. Foto. — Et utdrag fra rettsprotokollen i saken mot trollkvinnen Helle Jonsdatter i 1652. Teksten er en såkalt febønn som hun skulle ha framsagt for å verne dyr mot onde makter. Tror du denne teksten er den opprinnelige, eller er det en avskrift? Er dette en primærkilde eller en sekundærkilde?

Universitetet i Oslo

Begreper

Kildekritikk er en vurdering av historiske dokumenter (kilder) for å avgjøre om de er til å stole på, om de er troverdige.

Primærkilde er det originale materialet (dokumenter, bilder, brev og lignende) som historikeren bygger sine fremstillinger på.

En sekundærkilde bygger på en primærkilde, og er en tolkning av denne.

Primærkilder og sekundærkilder

Odin på islandsk manuskript. Foto. — Odin avbildet i et gammelt islandsk manuskript. Slike manuskripter kan fortelle oss mye om norrøn mytologi og eldre norsk historie.

Ukjent

Historien, som vi kjenner den, er egentlig en gjenfortelling basert på fragmenter overlevert oss fra fortida. Disse fragmentene kalles kilder og kan være alt fra bilder, film, lydbånd, brev (private og offentlige), aviser og plakater. Selv små frimerker og mynter kan være en kilde. Dette kalles primærkilder.

En historiker som skriver en lærebok eller lager en digital læringsressurs i historie, må bygge sin fortelling på nettopp slike primærkilder. Den fortellingen han eller hun skriver, kalles da for en sekundærkilde.

Historikeren kan intervjue personer som opplevde tida han eller hun skriver om. Et slikt intervju er også en primærkilde. Men dessverre er det ofte slik at personen ikke lever lenger, og hva da? Den helheten som primærkilden var en del av, er borte. Historikeren må da bruke de få kildene som er bevart, for å lage en ny helhet, for eksempel læreboka di.

Beretninger og levninger

En kilde kan leses som en beretning, en fortelling om selve begivenheten, om det som hendte.

Førstehåndsberetning eller øyevitneskildring er opplysninger gitt av en person som selv har vært til stede ved en begivenhet. En slik beretning inneholder personens egne iakttagelser, fortalt ved egne ord, bilder, film eller lignende.
En andrehåndsberetning er en gjenfortelling av en begivenhet, den er gjengitt på grunnlag av noe andre har opplevd og fortalt om. Det for eksempel være en avisartikkel fra samtida.

Et eksempel på en førstehåndsberetning er forklaringen til en person som selv har opplevd en ulykke. En avisartikkel skrevet av en journalist som kom til ulykkesstedet senere, er et eksempel på en andrehåndsberetning.

Damer med gammelt skjelett. Foto. — Antropolog Berit Jansen Sellevold (t.h.) og arkeolog Birgitte Skar studerer levingene av en kvinne som levde for 9000 år siden i den perioden vi kaller eldre steinalder. Analyse av beinrestene kan fortelle oss hvor gammel hun var, og hva hun spiste.

Finn Eirik Strømberg, Aftenposten, NTB scanpix

En kilde kan også være en levning som forteller om situasjonen kilden er blitt til i. Er ulykkesforklaringen skrevet på vanlig papir eller i et skjema? Er det brukt blyant eller penn? Er skriften klar og tydelig eller utflytende og svak? Alt dette kan fortelle oss om personen som skrev forklaringen, var rolig eller sterkt preget av ulykken.

Kilder kan tolkes på flere måter

Tysk frimerke. Frimerke. — Symbolene på dette østtyske frimerket gir oss et bilde av etterkrigstidas «kalde krig» mellom øst og vest.

Deutsche Post AG

Det er viktig å huske at læreboka eller den digitale læringsressursen du har tilgang til på skolen, bare er én av flere mulige måter å tolke fortida på. Kildene kan tolkes forskjellig. Forrige generasjons tolkning blir ofte sett på som en feiltolkning av neste generasjons historikere.

I historiefaget er det derfor viktig å lære å stille kritiske spørsmål til læremiddelet. Kanskje kan de kildene læremiddelet refererer til, tolkes på en annen måte? Eller kanskje du heller ville lagt vekt på andre emner enn det læremiddelet ditt gjør?

Still spørsmål til kildene

I vårt møte med primærkildene er det viktig å stille følgende spørsmål:

Hva slags kilde er dette?
Når ble kilden skapt?
Hvem laget kilden?
Hva var formålet med å lage denne kilden?
Hvor ble kilden til?
Hvorfor ble kilden skapt?

Er kilden troverdig?

Man må også ha i bakhodet at kilder dessverre ikke alltid er til å stole på. Det er derfor viktig å spørre om kildens troverdighet. Kan vi stole på at det kilden forteller oss, er sant?

Et annet viktig spørsmål går på kildens autensitet. Er kilden virkelig så gammel som den utgir seg for å være? Kan vi stole på at kilden er ekte? Dette kaller vi kildekritikk.

Hvor finner jeg kildene?

Det norske arkivverket består av Riksarkivet, statsarkivene og de kommunale arkivene.

De oppbevarer mange historiske kilder som kan kaste lys over fortida.

Begreper

Primærkilder og sekundærkilder

Beretninger og levninger

Kilder kan tolkes på flere måter

Still spørsmål til kildene

Er kilden troverdig?

Hvor finner jeg kildene?

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Begreper

Primærkilder og sekundærkilder

Beretninger og levninger

Kilder kan tolkes på flere måter

Still spørsmål til kildene

Er kilden troverdig?

Hvor finner jeg kildene?

Relatert innhold

Introduksjon