Hopp til innhold

Fagartikkel

Forteller og synsvinkel i novella «Ringen»

En forfatter har mange muligheter når han eller hun skal utforme ei fortelling. Novella «Ringen» av Knut Hamsun er ei førstepersonsfortelling. Novella har derfor en personal forteller. Synsvinkelen er intern og plassert hos jeg-personen.

LK06
Oppslått bok som åpner et landskap. Manipulert foto.

Det som er viktig, er at du ser forteller, synsvinkel og de øvrige elementene i analysen i sammenheng. Hvem som forteller det som skjer, påvirker hvordan du som leser, oppfatter handlinga og budskapet i novella.

Fortelleren

Husk at forteller ikke er det samme som forfatter! Forfatteren er ansvarlig for teksten, men skaper en forteller i historia, som formidler handlinga videre til leseren. Fortelleren er «stemmen» i teksten som snakker til oss. Vi skiller mellom to typer fortellerstemmer, den personale fortelleren og den autorale fortelleren.

Personal og autoral forteller

  • En personal forteller er selv synlig i teksten, for eksempel som hovedperson eller biperson, som vitne til handlinga eller som aktiv deltaker. Når fortelleren er personal, fortelles historia i jeg-form. Vi bruker derfor også begrepet jeg-forteller eller førstepersonsforteller om den personale fortelleren. En jeg-forteller som i «Ringen» har begrensa innsikt i det som fortelles, fordi han bare kan se historia fra sitt eget perspektiv.
  • En autoral forteller opptrer ikke selv som person eller som et «jeg» i teksten, men forteller eller refererer historia utenfra. Den autorale fortelleren er en tredjepersonsforteller, det vil si at alle personene i fortellinga omtales som han, hun eller de (pronomen i tredje person), eller med personnavn. Hvor stor innsikt den autorale fortelleren har i handling og personer, avhenger av synsvinkelbruken. Synsvinkelen kan ligge hos én eller flere personer, eller ikke hos noen personer i det hele tatt.

Til ettertanke

  • Hva hadde skjedd med fortellinga dersom Hamsun hadde brukt tredjepersonsforteller?
  • Hva hadde skjedd med historia om kvinna fortalte den?

Man får varierende grad av innsikt, nærhet og kanskje ei annen holdning til det som fortelles, ved bruk av ulike fortellere.


Valget av forteller avgjør hvor tett innpå én eller flere av personene i fortellinga vi kommer. En jeg-fortelling kan for eksempel oppleves som en personlig betroelse fra jeg-fortelleren til leseren, mens bruk av tredjepersonsforteller sørger for mer eller mindre avstand til det som blir fortalt. Synsvinkelbruken avgjør hvor stor denne avstanden blir. Alle disse valga som forfatteren gjør, påvirker selvsagt leserens oppfatning av det som skjer.

Synsvinkel

Synsvinkelen er ståstedet som fortelleren velger å fortelle handlinga fra. Om vi sammenlikner fortelling med film, kan vi si at synsvinkelen ligger der kameraet står plassert. Kameraet kan stå et stykke unna, for eksempel for å vise oss landskap og miljø, men det kan også zoome tett inn på personene og følge en eller flere av dem.

Ekstern og intern synsvinkel

Når handling og personer skildres utenfra slik som i en spillefilm, sier vi at synsvinkelen er ekstern. Ved bruk av ekstern synsvinkel får ikke leseren vite hva personene i fortellinga tenker eller føler, bare hva de sier og gjør. Men forfatteren har en mulighet til: Han kan velge å bruke en person i handlinga som «kamera» slik at vi får oppleve handlinga sett gjennom øynene til denne personen. Da snakker vi om intern synsvinkel.

Synsvinkel og forteller

Førstepersonsfortellinger har alltid intern synsvinkel fordi synsvinkelen her ligger fast hos jeg-fortelleren.

Tredjepersonsfortellinger derimot har en autoral forteller som befinner seg utenfor selve handlinga. Denne fortellertypen gir forfatteren mulighet til å variere synsvinkelen. Det fins tredjepersonsfortellinger der synsvinkelen er helt konsekvent ekstern, og der vi derfor ikke får noe innblikk i hva personene tenker eller føler. Islengingesagaene er et godt eksempel på fortellinger med denne typen synsvinkelbruk. Men det er mer vanlig at synsvinkelen skifter mellom ekstern og intern, slik at vi også får vite hva en eller flere av personene tenker.

Gjennom valg av synsvinkel kan forfatteren styre hvor mye leseren får vite, hvilken versjon av historia leseren får presentert, og hvilke personer leseren blir best kjent med og utvikler følelser for.

La oss se på noen mulige varianter av forteller og synsvinkel, illustrert gjennom ei historie om en mann som skulle ut og kjøpe brød:

Type forteller/synsvinkel

Kommentar

Autoral (refererende) forteller, ekstern synsvinkel:

En mann går til butikken for å kjøpe brød. Det er utsolgt. Han går hjem.

Her gjengis bare det som skjer, uten at fortelleren kommenterer eller er synlig som person. Denne bruken av perspektiv kaller vi også «flue-på-veggen» eller refererende forteller, og er den som vi kjenner fra blant annet den islandske sagadiktinga.

Autoral forteller, synsvinkelen skifter mellom ekstern og intern. Den interne synsvinkelen ligger fast hos én person:

Han går sakte til den vesle lokalbutikken på hjørnet. «Det er utsolgt for brød i dag», sier dama høyt bak disken. Han går hjem og tenker irritert at det går da ikke an å være utsolgt for brød før klokka ti på morgenen!

I replikkvekslinger kan fortelleren være helt tilbaketrukket. Men han kan også være synlig gjennom anføringsord, som her: «sier dama høyt». Legg også merke til vekslinga fra ekstern til intern synsvinkel i siste setning: Her får vi vite hva mannen tenker.

Autoral forteller, synsvinkelen skifter mellom ekstern og intern. Den interne synsvinkelen skifter mellom to personer:

Han går til butikken for å kjøpe brød. Han er lei av å stadig gå samme veien til den gamle butikken som alltid har så dårlig utvalg. Der kommer han igjen til nøyaktig samme tidspunkt, og det er utsolgt nå igjen, tenker dama bak kassen oppgitt. Mannen går irritert hjem.

I første setning kjenner vi igjen den autorale fortelleren som bare refererer det han ser. Synsvinkelen er ekstern. I andre setning skifter synsvinkelen fra ekstern til intern og ligger nå hos mannen. I tredje setning skifter synsvinkelen på nytt, og ligger hos dama bak kassa. Synsvinkelen er fortsatt intern. Synsvinkelen skifter altså fra den ene til den andre, og dette skiftet skjer nesten umerkelig fra den ene setninga til den neste. Når synsvinkelen ligger hos flere personer, danner vi oss gjerne et annet og mer nyansert bilde av det som hender, enn når synsvinkelen ligger fast hos én person.

Sist oppdatert 23.06.2017
Skrevet av Siv Bente Ringseth

Læringsressurser

Å skrive tekstanalyse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?