Hopp til innhold

Fagartikkel

Personkarakterisering og miljø i «Ringen»

Valg av forteller og synsvinkel er sentralt i en novelleanalyse. Hvilke personer vi har med å gjøre i ei novelle, og hvordan de oppfører seg, er minst like viktig.

LK06
Kvinne og mann vendt bort fra hverandre. Litografi.

Løsrivelse. Litografi av Edvard Munch fra 1896.

Fortelleren og hovedpersonen kan av og til være identiske, slik som i «Ringen», men ei novelle kan også ha et utall varianter av fiktive personer. En oppdikta person kan framstilles gjennom en kombinasjon av alle muligheter en forfatter har: utenfra, innenfra, i handling, gjennom egne tanker, i godt humør og dårlig humør, eller han kan kommenteres av andre personer.

Fiksjonsfigurer kan forandre seg, gjøre noe uventa og overraske oss. Og noen forfattere ønsker å vise nettopp det ustabile hos personer.

Innledende notater om personene i «Ringen»

For å finne mer ut av hvem denne fortelleren og hovedpersonen er, kan vi stille oss noen spørsmål:

  • Hvem gir oss informasjon om andre personer?
  • Får vi innblikk i personenes indre, eller beskrives de bare utenfra?
  • Er det personene selv som gir oss informasjonen, og kan vi i så fall stole på dem?
  • Blir karakteristikker av noen av personene gitt direkte, eller må vi tolke oss til hvordan de er, ut fra måten de snakker og handler på?

Forslag til notater om personene i novella «Ringen»

  • Det er bare jeg-fortelleren som gir oss informasjon om andre (kvinna), hun beskrives derfor bare utenfra.
  • Jeg-fortelleren skildres delvis innenfra gjennom tilgang til noen av hans tanker.
  • Begrensa perspektiv, så vi vet ikke så mye annet enn det han forteller oss – vet leseren mer enn jeg-et?
  • Ut fra det jeg-fortelleren gjør og sier, kan vi se andre ting enn han røper selv. Det at han ikke snakker om det han ser og opplever til sin forlovede, røper noe om karakteren hans.

Direkte og indirekte karakterisering

For å få mer svar på hvem de litterære karakterene er, skiller vi mellom direkte og indirekte karakterisering.

  • Direkte karakterisering har vi når vi får direkte informasjon om fortelleren eller andre personer i teksten. Det kan være direkte opplysninger om alder, kjønn, utseende, væremåte, språk, jobb, sosiale forhold, familie eller miljø. I «Ringen» får vi svært lite informasjon om ytre forhold rundt de to karakterene. Vi får noe direkte informasjon fra jeg-fortelleren om kvinna, men på grunn av synsvinkelen får vi aldri tilgang til hva hun tenker, bare til hva hun sier. Vi må altså mer indirekte tolke oss fram til personlighetene i denne novella.
  • Den indirekte karakteriseringa kan gi oss mer utfyllende informasjon om personene. Dette er informasjon som ikke kommer direkte til uttrykk i teksten, men som vi må tolke oss til basert på det litterære figurer gjør, tenker, føler, sier, hvilke holdninger de har, og hvordan de forholder seg til andre personer og omgivelser. For eksempel har vi mer indirekte informasjon om jeg-fortelleren gjennom det han tenker, sier og hva han gjør, og ikke minst hva han ikke gjør, i de ulike situasjonene.

En personkarakterisering kan altså skape en slags profil av personligheten når vi kobler de ulike momentene sammen. For å kunne skrive en grundig analyse av personene, må du ha litt oversikt over hva som er typisk for karakteriseringa i nettopp denne novella.

Miljøskildring i «Ringen»

Noe annet som gjerne nevnes i sammenheng med personskildring, er miljøskildring. Det er ofte relevant å se på både tid og sted, og hvordan det fysiske og sosiale miljøet i novella er. I «Ringen» får vi svært lite informasjon om dette. Det eneste vi kan anta, er at det foregår i et litt høyere sosialt lag, da de forlovede er i et selskap, og de omgir seg med personer som bærer uniform.

Imidlertid fungerer miljøet her nærmest som en kulisse for det som er viktig å fortelle, nemlig konflikten eller dilemmaet mellom de forlovede. Om du vil legge til opplysninger og tolkninger om miljøet, kan du legge merke til dette:

  • Novella er fra 1897, kan det gi oss noe informasjon om omgangsformer eller sosial plassering?
  • Kan vi si at deres sosiale klasse preger måten de løser konflikten på?
  • Kan deres påtvungne høflighet og mangel på oppriktighet i kommunikasjonen si noe om sosial klasse eller tida de lever i?
Sist oppdatert 23.06.2017
Skrevet av Siv Bente Ringseth

Læringsressurser

Å skrive tekstanalyse

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?