Nobelprisen i litteratur for 2011 gikk til den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer. Nobelkomitéen uttalte at han fikk prisen "för att han i förtätade, genomlysta bilder ger oss ny tillgång till det verkliga".
Psykolog og dikter
Tomas Gösta Tranströmer er født i Stockholm den 15. april 1931. Han er utdannet psykolog, og har i mange år delt tiden sin mellom å arbeide som psykolog og som forfatter.
Tranströmer har blant annet jobbet med ungdomskriminelle i svenske fengsler. Flere litteraturkritikere har nettopp pekt på en sammenheng mellom dikterens erfaringer fra dette arbeidet, og den klokskap, varhet og psykologiske innsikt man kan fornemme i mange av diktene hans.
Tomas Tranströmer er også en dyktig pianist, og musikalitet og rytme preger mange av diktene hans.
Femti år med dikterisk produksjon
Tomas Tranströmer som 24-åring i 1955, året etter at han debuterte som lyriker.
Tomas Tranströmer debuterte i 1954 med samlingen 17 dikter. Den vakte oppsikt, blant annet fordi den inneholdt dikt i bunden form. Tranströmer begynte snart å eksperimentere og bruke friere former. Han regnes i dag som en av de fremste lyrikerne i sin generasjon.
Tranströmer har skrevet en rekke diktsamlinger. Den siste, Den stora gåtan, kom ut i 2004. Han har også gitt ut oversettelser av dikt, memoarer og brevvekslinger med forfatteren Robert Bly. Tranströmers dikt ble oversatt til engelsk allerede på 1960-tallet. På 1970- og 1980-tallet dro han på en rekke opplesningsturneer, blant annet til USA.
I 1990 ble Tomas Tranströmer rammet av slag. Slaget svekket taleevnen hans og gjorde ham delvis lam, men han har likevel fortsatt å skrive dikt. På NRKs nettsider kan du se en kort videoreportasje og lese mer om Tranströmers liv og verk.
Det gåtefulle livet
Tranströmer bruker gjerne konkrete, enkle bilder fra hverdag og virkelighet. Men bildene forteller noe om grunnleggende eksistensielle spørsmål og om allmennmenneskelige forhold.
Tranströmers dikt formidler ofte en oppfatning av at vår eksistens dypest sett er et stort mysterium. Underliggende spørsmål i mye av det han skriver er med andre ord: Hva er et menneske? Hvordan kan vi orientere oss i en mangfoldig og til dels gåtefull verden?
"Två sanningar närmar sig varann. En kommer inifrån, en kommer utifrån och där de möts har man en chans att få se sig själv."
Fortettede bilder
Tranströmer er kjent for å bruke få ord, og de poetiske bildene er fortettet og ladet med mening. Slik skaper han rom for leseren og lar leseren være meddikter, samtidig som han nekter å gi leseren endelige, entydige svar. Tranströmers prosadikt " Madrigal" fra 1989 begynner for eksempel slik: "Jag ärvde en mörk skog dit jag sällan går. Men det kommer en dag när de döda och levande byter plats. Då sätter sig skogen i rörelse."
Hva slags skog er dette? Finnes den i den ytre verden eller i jeg-personens indre? Hva er det som venter jeg-personen i denne mørke skogen? Disse spørsmålene må leseren selv finne svaret på.
"Tiden är ingen raksträcka utan snarare en labyrint, och om man trycker sig mot väggen på rätt ställe kan man höra de skyndande stegen och rösterna, kan man höra sig själv gå förbi där på andra sidan."
En verdig prisvinner
Tranströmer er en dikter som blir lest i mange land, og han har lesere i alle alders- og samfunnsklasser. Diktsamlingene hans er oversatt til om lag 60 språk.
Han er også en prisbelønt forfatter og har mottatt de fleste av de gjeveste prisene i Norden for sin lyrikk, blant annet Svenska Akademiens nordiska pris, Nordisk råds litteraturpris og Nobelprisen i litteratur.