1900-tallet er preget av frigjøring fra religiøse autoriteter og normer. Det gjelder både enkeltindividets personlige forhold til religiøse forestillinger, men også kultur og samfunnsliv som helhet. Denne prosessen kalles for sekularisering, som betyr verdsliggjøring.
Sekularisering og religionskritikk
Både innen filosofi, kunst og litteratur dominerer ikke-religiøse strømninger. To verdenskriger med ufattelige lidelser fører til at mange mennesker ikke lenger hadde tillit verken til Gud eller til hverandre. Religionskritikk blir et sentralt tema. "De store fortellingene" om hvordan tilværelsen henger sammen, hevdes å være døde.
Men religiøsiteten var ikke død ...
Men tekster på 1900-tallet, og tekster i vår samtid, preges ikke bare av sekulære holdninger. Forfattere, som blant andre Sigrid Undset og Johan Falkberget, skriver også om tro og tillit til livet i all sin mangfoldighet. Religiøse fortellinger og symboler brukes som allusjoner og bilder i tekster, der tema kan være både evig og timelig.
Utdrag fra teksten Verden slik jeg ser den av Albert Einstein
Hva er meninga med livet vårt, hva er meninga med livet til alt levende i det hele tatt? Å kunne svare på dette spørsmålet betyr å være religiøs. Du spør: Har det da overhodet noen mening å stille dette spørsmålet? Jeg svarer: Den som opplever sitt eget og sine medmenneskers liv som meningsløst, er ikke bare ulykkelig, men knapt i stand til å leve.
Kildetekster
- Arnulf Øverlands berømte tale Kristendommen, den tiende landeplage finner du på s. 9 - 35 i den digitale boka En kjetters bekjennelser
- Diktet Credo finner du på s. 127 i den digitale boka Erling Christie: Samlede dikt
- Diktet Jeg tror finner du på s. 27 i den digitale boka Inger Hagerup: Samlede dikt
- Teksten Matt.18.20 finner du på s. 41–43 i den digitale boka Tor Åge Bringsværd: Samlede fortellinger
- Matteusevangeliet kap.18
- Diktene Vere og Kan kanskje finner du på s. 42 og 43 i den digitale boka Oskar Stein Bjørlykke: Ansikt
- Diktet Jeg holder ditt hode finner du på s. 41 i den digital boka Stein Mehren: Utvalgte dikt
- Fagteksten Nyrealismen – en etisk realisme omtaler blant annet Sigrid Undset og romanene om Kristin Laveransdatter
Oppgaver
Les tekstene i kildelista og jobb med følgende oppgaver:
- Les teksten Kristendommen, den tiende landeplage. Hva mener Arnulf Øverland med at kristendommen er en "landeplage"?
- Vis eksempel på hvordan Øverland bruker bibelsitater og allusjoner i teksten.
- Med utgangspunkt i denne teksten blei Øverland tiltalt for blasfemi, men seinere frifunnet. Diskuter om teksten er blasfemisk eller ikke.
- Sammenlikn diktet Credo av Erling Christie og diktet Jeg tror av Inger Hagerup. Hva menes med begrepet tro i dikta? Hva er det man kan tro på?
- I hvilken grad handler tekstene også om kristen tro, mener du?
- Les om Sigrid Undset og romanene om Kristin Lavransdatter. Hva menes med at Undset hadde et "verdikonservativt grunnsyn"?
- Gjør kort rede for handlinga i Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Hva omtales som bøkenes hovedtema?
- Les Matteus 18.20 i Det nye testamentet og teksten Matt. 18.20 av Tor Åge Bringsværd. Finn religiøse symboler, allusjoner og motiver i Bringsværds novelle.
- Hvorfor tror du novella heter Matt. 18.20?
- Hva er budskapet i henholdsvis bibelteksten og Bringsværds novelle?
- Les dikta Vere og Kan kanskje av Oskar Stein Bjørlykke og Jeg holder ditt hode av Stein Mehren. Pek på trekk ved tekstene som gjør at de kan leses i et religiøst perspektiv.