Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Enveis- og toveiskommunikasjon

I en kommunikasjonssituasjon er det noen som sender informasjonen, og noen som mottar den.

FooterHeaderIconFooter iconLK20FooterHeaderIconFooter iconLK06
Kommunikasjon. Illustrasjon.

Huskelappen:

  • Kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare, som betyr "å gjøre felles".
  • Kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon er viktig for alle som skal arbeide med mennesker.

Dersom informasjonen flyter bare den ene veien, fra sender til mottaker, sier vi at vi har med enveiskommunikasjon å gjøre. Hvis det er mulig for mottakeren å stille spørsmål eller på andre måter sende informasjon tilbake, sier vi at vi har toveiskommunikasjon.

Enveiskommunikasjon

I situasjoner med enveiskommunikasjon har vi en aktiv sender og en passiv mottaker. Fordelen med enveiskommunikasjon er at informasjonen raskt kan nå ut til mange uten avbrytelser. Den største ulempen er at mottakeren ikke får mulighet til å spørre om ting han lurer på. Det kan føre til at budskapet ikke blir forstått.

Enveiskommunikasjon skjer gjennom aviser, TV, video, taler og kommandoer. Tidligere var aviser og TV utelukkende enveiskommunikasjon. I dag ser vi at nettaviser i større grad lar leserne stille spørsmål og kommentere, og mange TV-programmer gir deg og meg mulighet til å ringe inn eller sende meldinger som kommer på skjermen.

Klappende publikum foran en som holder tale. Foto.

En tale er et eksempel på enveiskommunikasjon: Den som holder talen er senderen, og talen er budskapet. Publikumet er mottakerne, og de tolker budskapet – ofte med liten eller ingen mulighet til å spørre om ting de lurer på underveis.

Toveiskommunikasjon

Det som kjennetegner toveiskommunikasjon, er en aktiv sender og en aktiv mottaker. I toveiskommunikasjon veksler deltakerne på rollene som sender og mottaker. Fordelen med toveiskommunikasjon er at det er mulig å oppklare misforståelser og komme fram til en felles forståelse.

Når du som fagarbeider ønsker toveiskommunikasjon, bør du sørge for å

  • gi rom for tilbakemeldinger
  • ta hensyn til dine og mottakerens forventninger til situasjonen
  • skape felles forståelse for situasjonen
  • være oppmerksom på både verbalt og ikke-verbalt språk
Unge mennesker som snakker sammen i gruppe. Foto.

En studiegruppe er et eksempel på toveiskommunikasjon: Personene bytter på å være sender av et budskap og mottaker som tolker budskap fra de andre på gruppa. Sånn er det enklere å komme fram til en felles forståelse av en sak.

Utfordringer til deg:

  1. Tenk deg en situasjon der du selv er sender – f.eks. på et kjøkken der dere skal planlegge til et stort selskap. Du er leder. Hvordan kan du sørge for at det blir toveiskommunikasjon om f.eks. fordeling av arbeidsoppgaver?
  2. Lag en oversikt som viser fordeler og ulemper med enveis- og toveiskommunikasjon.
  3. Hvorfor kan det oppstå misforståelser også i toveiskommunikasjon?
Sist oppdatert 22.05.2020
Tekst: Guri Bente Hårberg og Kjell Arne Standal (CC BY-NC-SA)

Læringsressurser

Kommunikasjon og relasjonsbygging