Hopp til innhold

Fagartikkel

Mediebruk i ulike grupper

Medievanene våre endrer seg i takt med medietilbudet. Digitalisering og globalisering åpner for nye plattformer, nye formater, nytt innhold og nye innholdsprodusenter. Hva har alder, kjønn og utdanning å si for mediebruken i Norge?

LK20
Eldre dame med avis i fanget ser på mobilen. Eldre mann med avis i bakgrunnen. Foto.

Eldre leser fremdeles papiraviser. Men ny teknologi er på vei inn også blant dem.

Mediebruk og alder

De siste årene har forskjellene i konsum av medieinnhold mellom ulike aldersgrupper i befolkningen økt. Generelt er det slik at de eldste fortsatt bruker tradisjonelle medier, mens de unge i større grad bruker strømmetjenester, leser blogger og spiller digitale spill. Men stadig flere aldersgrupper tar i bruk ny teknologi. Dette er noen av funnene i undersøkelser fra 2019[1]:

  • Ni av ti personer er på internett en gjennomsnittsdag. De eldre er det i mindre grad enn de yngste.
  • Færre og færre leser papiraviser. De eldre har den høyeste andelen papiravislesere.
  • De unge lytter mindre på radio enn de voksne gjør. De eldre lytter mest.
  • De unge ser minst på TV. De eldre ser mest. Nedgangen i TV-titting er størst for aldersgruppen 25 til 44 år.
  • Barn og unge er de mest aktive brukerne av blogger, film/TV/videoklipp og sosiale medier.
  • Unge og unge voksne benytter seg mest av betalte strømmetjenester. Bruken av strømmetjenester har steget i alle aldersgrupper.
  • Barn og unge er de mest aktive spillerne på alle plattformer.
  • De yngste og de eldste leser mest bøker.
  • Barn leser tegneserier. Men det er stadig færre som gjør det.
  • Unge besøker kinoen mer enn eldre. Blant eldre går kinobruken opp.
  • En stor andel av barn og unge oppdaterer seg på nyheter i sosiale medier.

Diskuter med en medelev

Gjenspeiler dette forskjeller i mediebruk hjemme hos dere?

Det er små forskjeller i mediebruken blant menn og kvinner. Mediebruken ser ut til å jevne seg ut blant kjønnene, men på noen områder er forskjellene større. Her er noen funn fra undersøkelser fra 2019:

  • Flere kvinner leser papiraviser, mens flere menn leser nettaviser.
  • Litt flere menn enn kvinner lytter til radio, men det er liten forskjell i kanalvalgene.
  • Kvinner bruker sosiale medier i større grad enn menn, særlig på mobiltelefonen.
  • Menn bruker lydmedier litt mer enn kvinner.
  • Menn spiller mer digitalt enn kvinner og er de ivrigste brukerne på alle plattformer unntatt nettbrett og smarttelefon.
  • Kvinner sender tekstmeldinger i større grad enn menn.
  • Kvinner leser bøker på fritida i mye større grad enn menn. Menn leser derimot sakprosa i større grad enn kvinner.
  • Gutter leser mer tegneserier enn jenter.

Tenk etter

Noter fem stikkord som kan forklare forskjellen i mediebruk mellom menn og kvinner.

Mediebruk og utdanning

De med lang utdanning har jevnt over en mer variert mediebruk enn dem med kort utdanning. De med lang utdanning er det vi kan kalle altetende; de er i større grad aktivt oppsøkende og fordyper seg i nyheter og informasjon de mener det er viktig å være informert om.

De bruker oftere og flere ulike papiraviser og nettaviser, og bruker gjerne fagrelaterte medier. De velger med andre ord informasjonsrike medier, og de bruker mer tid på politiske nyheter. De med kortere utdanning får i større grad nyhetene sine via sosiale medier. Her er noen funn fra undersøkelser fra 2019:

  • Personer med lang utdanning leser papiraviser og nettaviser mer enn dem med kort utdanning.
  • Personer uten lang utdanning bruker mer tid på radiolytting.
  • Personer med lang utdanning bruker mindre tid enn andre på TV.
  • Personer med lang utdanning bruker internett mer, og de bruker internett til å finne faktainformasjon og å lese nyheter.
  • Personer med lang utdanning lytter mer på podkast.
  • Personer med lang utdanning leser mer papirbøker og tidsskrifter.
Kvinner og menn i ulike aldre bruker ulike medier. Foto.

Hvilken gruppe mediebrukere tror du personene på bildet tilhører?

Hovedtyper av mediebrukere

Forskere fra Universitetet i Bergen[2] har forsøkt å sette opp noen hovedtyper av mediebrukere og sett på alder, kjønn og utdanning. De har kommet fram til følgende seks hovedtyper:

  1. De tradisjonelle


    De tradisjonelle foretrekker tradisjonelle og redaksjonelle medier som papiraviser og lineær-TV. Medievanene er tett integrert i hverdagslivet. Det er flere kvinner enn menn i denne gruppen, og de er eldre.

  2. De digitalt avanserte


    De digitalt avanserte tar tidlig i bruk ny teknologi på alle plattformer. De skreddersyr og persontilpasser innholdet og er bevisste på personvern og overvåking. De bruker i liten grad tradisjonelle medier, men bruker innhold fra tradisjonelle medier på nett. Det er flere menn enn kvinner i denne gruppen, og de er i alderen 30–50 år.

  3. De sosialt orienterte


    De sosialt orienterte er glade i sosiale medier og andre nettmedier, og smarttelefonen er viktig. De fordyper seg lite i medieinnholdet og setter av tid til delte medieopplevelser sammen med familien. Denne gruppen jobber fulltid og har hjemmeboende barn. Her finner vi mange av begge kjønn, men flest kvinner.

  4. De lystbetont interessestyrte


    De lystbetont interessestyrte har interesser som betyr mye for dem, og de bruker mye tid på interessene sine. De velger medieinnhold ut fra personlig engasjement. Denne gruppen består av en del single og barnløse menn og kvinner, som har frie yrker eller studerer.

  5. De strategisk overvåkende


    De strategisk overvåkende holder seg oppdatert gjennom raske oppdateringer og innhenter informasjon fra utvalgte kanaler. De setter av tid til opplevelser og fordypning basert på relevante tips fra andre. De er fortrolige med både tradisjonelle og nye medier. Denne gruppen har en mediebruk som er vanlig blant dem med lang utdannelse, og av begge kjønn.

  6. De lite medieinteresserte


    Blant de lite medieinteresserte er mediebruken begrenset ved at de bruker lite tid på det, prioriterer det lavt og gjør det sjelden og sporadisk. De er lite interessert i medieinnhold og fordyper seg i liten grad. Dette gjelder både tradisjonelle og nye medier. De foretrekker TV og sosiale medier. I denne gruppen finner vi folk med kort utdanning, av begge kjønn og i alle aldre.


Tenk etter

Hvilken gruppe tilhører du?

Begrunn svaret, og del det du har kommer fram til, med en medelev.

Digital 3D-tegning av covid-19-virus på nært hold. Illustrasjon.

Mediebruk under koronapandemien

I 2020 satte koronapandemien sitt preg også på mediebruken vår. Medieselskapet Kantar gjennomførte, på vegne av NRK, en spørreundersøkelse i august 2020[3] blant unge i alderen 18–25 år. De fant ut at de unges medievaner på mange måter ble snudd på hodet. Her er hovedfunnene fra undersøkelsen:

  • Unge voksne så mer på direktesendt TV.
  • Unge voksne brukte mer tid på internett.
  • Rundt halvparten av de unge voksne oppga nettsidene til offentlige instanser som Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet og regjeringen som de tre viktigste informasjonskildene under koronapandemien.
  • Nesten to av tre unge voksne brukte hovedsakelig aviser og nettaviser til informasjon.
  • Det kommer også fram av undersøkelsen at sosiale medier har betydd mer for mange unge voksne i denne perioden.

Diskuter med en medelev

Hvorfor endret koronapandemien mediebruken til unge mellom 18 og 25 år, tror du?

  1. 1«Norsk Mediebarometer 2019». Statistisk sentralbyrå (SSB). https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norsk-mediebarometer-2019 (hentet 11.12.20). Statistisk sentrabyrå. 2019.
  2. 2«Mediebruk og offentlig tilknytning. Delrapport fra MECIN-prosjektet.». Ytre - Arne, B. m.fl.. https://www.medienorge.uib.no/files/Eksterne_pub/mecin_delrapport_7_juni_2017.pdf (hentet 11.12.20). Universitetet i Bergen. 2017.
  3. 3«Koronakrisen snudde unges medievaner på hodet». Eliassen, H.Ø. og Eide, E.L.M.. https://www.nrk.no/kultur/ny-undersokelse_-slik-innhentet-ungdommer-informasjon-under-korona-1.15155387 (hentet 11.12.20). nrk.no. 2020.
Sist oppdatert 11.12.2020
Skrevet av Jan-Arve Overland

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning