Du har helt sikkert vært i et klasserom og hørt læreren snakke om kastesystemet. Det er et system som på mange måter handler om å plassere mennesker inn i visse kategorier. Disse kategoriene blir kalt for kaster.
Fem hovedkategorier
Du har kanskje også blitt fortalt at kastesystemet er et system som deler befolkningen inn i fem kategorier - fra høye til lave kaster. Før vi går inn på hva de ulike kastene heter og hvor på rangstigen de befinner seg, er det nødvendig å påpeke et lite paradoks. Kastesystemet ble i teorien avskaffet i 1950, men i praksis blir det fortsatt vedlikeholdt – spesielt på landsbygda, hvor tradisjonene står sterkt.
På toppen av systemet finner vi brahminkasten (prester). Dette er den høyeste kasten. Under brahminene kommer resten av kastene som perler på en snor, i nedadgående rekkefølge: khsatriyakasten (krigere og konger), vaishyakasten (handelsfolk), shudrakasten (tjenere og arbeidere) og til slutt – helt nederst på rangstigen – har vi de kasteløse. På engelsk kalles denne gruppen for the Untouchables. Denne betegnelsen ble først brukt av britene. De oppdaget at personer fra høyere kaster ikke uten videre kunne berøre de kasteløse. Hvis de uforvarende hadde rørt en kasteløs, måtte de gjennomgå store renselsesritualer for å “vaske” vekk den rituelle urenheten de kasteløse var i besittelse av.
Som en konsekvens av sin laverestående status har de kasteløse blitt fanget i sin egen apartheid-lignende tilværelse, atskilt fra reell deltakelse i det indiske samfunnet. Derfor har mange kasteløse grupper dannet egne templer og parallelle religiøse verdener. Selv om tanken har vært å lette på sin egen tilværelse, er de alternative løsningene egentlig bare med på å forsterke deres mindreverdige posisjon.
Fordeling og rangering
For antropologer har kastesystemet vært et yndet forskningsmål. Vi skal ta en titt på noe av det de har fokusert på, blant annet kastesystemets rolle og betydning i det indiske samfunnet. Vi har allerede vært inne på hvordan systemet kan diktere livet til de kasteløse.
Kastesystemet kan sies å være tilknyttet India på to måter. Ikke bare er det en del av den hinduistiske religionen, men det er også – som vi har sett – med på å organisere det indiske samfunnet. Kastesystemet deler samfunnet inn i ulike grupper, og denne kategoriseringen får konsekvenser for hvilke muligheter samfunnsmedlemmene har og hvordan de skal oppføre seg i forhold til hverandre, for eksempel at personer av høyere kaster må gjennomgå en rituell renselse hvis de har berørt en kasteløs.
Tanken om rituell renhet og urenhet får for øvrig også konsekvenser på andre områder. Et medlem av en høy kaste kan blant annet ikke spise mat som er laget av en person fra en lavere kaste.
Videre kan kastesystemets påvirkning grovt sett oppsummeres i tre konkrete konsekvenser.
Det fører for det første til en tydelig atskillelse. Medlemmer av ulike kaster har vanskeligheter med å omgås hverandre. Det er for eksempel ikke mulig å gifte seg på tvers av kaster.
Systemet fører for det andre til en konkret arbeidsdeling. Hver kaste har sine yrker, og det er ikke lett for medlemmene å skifte yrker på samme måte som vi er vant til her hjemme. Vi kan i aller høyeste grad si at skomakeren blir ved sin lest.
Til slutt har kastesystemet et tydelig hierarkisk preg, der de ulike kategoriene blir rangert fra høye til lave kaster. Vi kan på sett og vis si at noen kaster har mer prestisje enn andre. Det betyr ikke nødvendigvis at en høy kaste må være rikere enn en lav kaste. Det finnes eksempler på mindre velstående brahminer. Noen ganger går altså kasteprestisjen foran de økonomiske faktorene.
Gjensidighet
Vi snakker altså her om et system som rangerer samfunnsmedlemmene, samtidig som det har et sett regler som regulerer hvordan de ulike kastene skal forholde seg til hverandre. Selv om forholdet mellom kastene bærer preg av atskillelse, må vi ikke tro at de eksisterer helt uavhengig av hverandre. I og med at systemet bærer preg av en tydelig arbeidsdeling, innebærer det at hver kaste har yrker som bare de kan utføre. Kastene er derfor gjensidig avhengig av hverandre. De høye kastene kan ikke gå gjennom livet uten å måtte be noen fra en lavere kaste om hjelp – og motsatt.
Kun for hinduer?
Kastesystemet blir ofte fremstilt som et hierarkisk system som deler den hinduistiske befolkningen inn i fem kategorier, men en slik fremstilling gir ikke nødvendigvis den fulle og hele sannheten. Mange antropologer vil nok si at dette er en grov overforenkling, mye fordi systemet også inneholder ikke-hinduer. Vi kan derfor ikke gå ut fra at dette bare gjelder hinduer. India har for eksempel en stor muslimsk befolkning, og de blir ofte plassert i egne, lave kaster. I tillegg finnes det mange ikke-hinduistiske etniske grupper. Disse blir behandlet som kasteløse. Som vi nå vet, er en slik posisjon langt fra fordelaktig.
Kastesystemet omfatter altså ikke bare hinduer. Også andre religioner og etniske grupper blir sugd inn i systemet, med de konsekvensene det måtte ha.
I andre tekster skal vi se litt nærmere på et element som har interessert både antropologer og sosiologer: sosial mobilitet. Er det mulig å flytte seg oppover i kastesystemets rigide hierarki? Hva tror du?
Litteraturliste
Eriksen, T. H. (2004). Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.