Hva er en organisasjon?
Du kjenner sikkert til flere organisasjoner, selv om du ikke tenker på dem som det til vanlig. NAV, Forsvaret, Google, DNT, NOAH, Redd Barna, Røde Kors, Norges Idrettsforbund og skolen din er bare noen få eksempler på organisasjoner. Organisasjoner kommer i alle mulige størrelser, og de kan være både innenfor privat sektor og offentlig sektor. De kan være både lokale, nasjonale og internasjonale.
En organisasjon må ikke nødvendigvis ha et mål om høyest mulig økonomisk utbytte. Det kan også være mål som er knyttet til verdier, interesser og livssyn. De frivillige organisasjonene er et eksempel på dette.
Men alle organisasjoner har noe til felles: hver organisasjon har ett eller flere felles mål, og de løser en eller flere bestemte oppgaver i samfunnet. Begrepet "organisasjon" kan vi forstå som:
"et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål" (Jacobsen og Thorsvik, 2008, s 13)
For eksempel har Forsvaret oppgaver og mål som går ut på å beskytte, skape sikkerhet og trygghet for befolkningen, internasjonalt samarbeid som fredsbevarende operasjoner, og å støtte det sivile samfunnet ved naturkatastrofer, terrorangrep og kriser.¹
Hver organisasjon har sin organisatoriske struktur, en modell for hvordan organisasjonen er bygd opp. Det kan for eksempel være en hierarkisk struktur, der makt og beslutningsmyndighet øker jo høyere opp i hierarkiet en rolle er, eller det kan være en tilnærmet flat struktur, der makt og myndighet er mer spredt ut over de enkelte rollene i organisasjonen.
Innad i en organisasjon kan det være både formelle og uformelle strukturer. Formell struktur kan vi se og kjenne igjen i for eksempel organisasjonskart, regelverk og retningslinjer, beslutningsprosesser og planer. Formell struktur er ofte lett å se, og er mer uforanderlig enn uformell struktur. Uformelle strukturer er dynamiske, de endrer seg ofte og er ikke like lette å få øye på dersom du ikke er en del av organisasjonen. At det finnes uformelle strukturer er ikke nødvendigvis negativt. Tvert i mot er det en del av "livet" mellom menneskene i en organisasjon. Hver organisasjon har sin egen kultur, altså normer, verdier, kunnskap og holdninger, og ofte vil den uformelle strukturen fortelle oss mye om organisasjonskulturen til en gitt organisasjon.
Hva er organisasjonsteorier?
Organisasjonsteorier er ideer om hva organisasjoner er, hvordan de fungerer, hvordan de er bygd opp og hvordan de ledes. Disse teoriene har utviklet og endret seg i takt med hvordan samfunn endrer og utvikler seg, ofte som følge av endringer i arbeidslivet, produksjon og teknologiske nyvinninger.
Vi har mange ulike teorier og ideer om dette, og noen eksempler er:
- scientific management
- human relations
- byråkratiteori
- teorier og perspektiver som tar for seg organisasjonskultur
Organisasjonsteori handler om hvordan vi bruker de menneskelige ressursene i en organisasjon for å nå organisasjonens mål. Vi bruker organisasjonsteorier for å forstå, beskrive, forklare og analysere organisasjoner. Hva gjør de? Hvordan gjør de det? Hvorfor gjør de det på den ene eller andre måten? Ikke bare for å gi et bilde av "ståa" – organisasjonsteorier er også til for å endre og utvikle organisasjoner. Organisasjoner som lykkes med noe, blir ofte "modeller" for andre. Organisasjoner forsøker ofte å kopiere andres suksess! Noen ganger med vekslende hell, for en organisasjon har ofte et "indre liv" som ikke alltid lar seg kopiere.
En organisasjon kan ha trekk og "tankegods" fra flere av de teoretiske retningene, og vi skal gå nærmere inn på noen av dem.
Hvis du var rektor på skolen din - hva ville du gjort for å ha "revolusjonert" hele måten organisasjonen – skolen – er bygd opp på?
Litteraturliste:
Jacobsen, D. og Thorsvik, J. (2008) Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget.
Informasjonsside fra forsvaret.no om Forsvaret sine oppgaver.