Formelle og uformelle avvik
Normer kan være uformelle og formelle, og dermed kan de sosiale avvikene være uformelle og formelle. Sosiale avvik kan ha form av alt fra brudd på skikk og bruk, via ungdomsopprør eller det å gjøre noe annerledes enn de fleste andre, til kriminelle handlinger.
Som oftest regnes avvik som noe negativt, men i en del sammenhenger blir det sett på som noe positivt. At noen bryter normene, kan være med på å sette press på standardene og bidra til at samfunnet utvikles videre.
Normalitet
Begrepet normalitet kommer fra norm. Vi må definere hva som er normalt for at vi skal kunne vite hva de sosiale avvikene er. Spørsmål om normalitet og avvik vil variere over tid fra land til land og fra gruppe til gruppe.
Det er de gruppene som dominerende i samfunnet som også vil være de som definerer grensene for hva som er sosialt akseptert. Det som blir regnet som sosialt avvik, vil derfor være et resultat av maktforholdene i samfunnet.
Vi kan si at normene som finnes i samfunnet internaliseres. Det betyr at de gjennom vår oppvekst og sosialisering blir en del av våre personlighet og samvittighet.
Tenk over:
- Hva er normalt i din vennegjeng, og er det noen som gjør noe som bryter med det normale?
- Hva er normal oppførsel på bussen eller trikken? Hvordan reagerer vi når noen oppfører seg annerledes?
- Fins det positive avvik?