Når vi møter andre, nye fenomener eller opplever nye hendelser i livet, blir våre forforståelser endret. Forforståelsene må justeres slik at de passer inn i det vi søker å forstå. Dermed endrer forståelseshorisonten seg. Vi skal nå se hvordan vår forståelse kan endre seg gjennom tre faser.^[1]

Forforståelse

I den første fasen ser vi på vår forforståelse slik vi har beskrevet den ovenfor. Forforståelsen er den stilltiende forståelsen vi har av oss selv, vårt liv, andre mennesker og verden omkring oss. Kulturelle forforståelser, selvforståelser og erfaringsposisjoner er en del av denne forforståelsen.

Forståelse

Vi går inn i den andre fasen når vi opplever at vår forforståelse er utilstrekkelig. I denne fasen må våre forforståelser testes ut, tidligere erfaringer settes i et kritisk lys, nye ting blir forklart og tenkt over. Symboler, språk, erfaringer fra samspill med andre og fortolkning av situasjonen er sentralt i denne fasen. Her skjer det produksjon av ny mening.

Etterforståelse

Denne fasen er resultat av refleksjon vi har gjort under den forrige fasen, forståelsesfasen. Vi sammenfatter det vi har oppdaget, reflektert over og formulert på nye måter og oppnår dermed et nytt helhetssyn, som igjen danner grunnlaget for en ny forståelse.

Fra forforståelse beveger vi oss altså til forståelse og derfra til etterforståelse som danner utgangspunktet for en ny forforståelse. Da er vi inne i det som kalles den hermeneutiske sirkel.

Denne hermeneutiske sirkelen med bevegelse fra forforståelse via forståelse til etterforståelse kan kalles forståelsessirkelen.

På nedenstående tegning er person A tegnet inne i sirkelen. Det er for å vise at denne hermeneutiske sirkelen representerer prosesser i individet, både i kropp og bevissthet. Disse prosessene er ikke noe som skjer utenfor personen.

Språket er viktig for forståelsen. Vi fødes inn i en verden med språk, vi lever i et språk, og praktiserer språk. En kan si at et menneske er sitt språk. Den tyske filosofen Ludwig Wittgenstein peker på at vi kan variere språket i det han kaller et språkspill. Vi kan for eksempel gi ordrer, beskrive utseende av andre objekter eller mennesker, rapportere hendelser eller bruke ordspill. Språkspill er å velge tegn som gir mening.

Å forstå vil si å «produsere mening» som vi var inne på da vi omtalte semiotikkens analysemodell. Forforståelsen danner utgangspunktet for forståelse. En ny forståelse gir etterforståelse som danner utgangspunkt for en ny forforståelse, og slik kan forståelsesprosessen fortsette.

Magister i filosofi Inga Bostad forteller mer om Ludwig Wittgenstein og språk og forståelse.