Presongen Greenlaw, nær Edinburgh, hvor skandinaviske og andre sjøfolk fra kaprede skib satt som fanger. Blandt de mange hundreder også fire fra Trondhjem, hvis navn er anført på billedet, som er tegnet 1809 av skibskaptein P.A.Kaald. Kopiert efter originalbilleder som eies av enkefru S.Kaald.
Han satt i prisonen i mange år ...
Mange norske sjøfolk ble holdt fanget i den britiske «prisonen» (presongen) under Napoleonskrigene. Forholdene de levde under, var ofte harde, men sjøfolkene lærte seg også nye ferdigheter, innenfor både språk og sjømannskap. De holdt kontakt med familien i Norge gjennom brevveksling.
Kildeoppgaver
I disse oppgavene skal du studere private nedtegnelser fra krigsårene 1811 og 1812.
Oppgave 1
«Noen vennlige samtaler imellom en englender og en fremmed». Kortfattet innføring i det engelske språket, forfattet av prisonfangen Osul Tellefsen Vallesverd i 1811. (Statsarkivet i Kristiansand. Privatarkiv D/0882 A-6.)
Klikk på bildet og bruk forstørrelsesglasset.
Studer kilden «Noen vennlige samtaler imellom en englender og en fremmed», og svar utfyllende på spørsmålene nedenfor.
Denne pdf-versjonen av kilden gjør det mulig å forstørre teksten ut fra eget behov:
Noen vennlige samtaler imellom en englender og en fremmed
Filer
- Hva slags kilde er dette?
- Når ble kilden skapt?
- Hvem laget kilden?
- Hvor ble kilden til?
- Hva var formålet med å lage denne kilden?
- Eldre håndskrift kan være vanskelig å lese. Forsøk å gjengi minst fem av de engelske setningene i moderne språkform.
- Hvordan fremstilles England og engelskmenn i de setningene du har skrevet ned?
- Hvilken informasjon gir denne kilden ut fra det du vet om den historiske konteksten (sammenhengen) den hører hjemme i?
Oppgave 2
Brev 17. januar 1812 fra Sille Marie Simonsdatter Trysnes i Søgne til ektemannen Jens Jørgensen Trysnes, som satt i prisonen i England. Kilde: Statsarkivet i Kristiansand. Privatarkiv D/0148, Syvert Jørgensen Viges kopibok 1807-1812, nr. 48.
Klikk på bildet og bruk forstørrelsesglasset.
17. januar 1812 skriver Sillemarie Simundsdatter Trysnæs et brev til ektemannen Jens Jørgensen som sitter i «prisonen» i England. Siden håndskriften er vanskelig å lese, får du også mulighet til å lese brevet i transkribert versjon:
Sillemaries brev til sin mann i prisonen
Du bør også lese den relaterte fagteksten «Krigsfanger og mulige fiender» før du svarer på spørsmålene.
- Hva forteller brevet om den kontakten Sillemarie hadde med mannen mens han satt i prisonen?
- Hvordan livnærte hun og barna seg mens ektemannen satt fanget?
- Hva forteller brevet om forholdene i prisonen?
- I brevvekslingen diskuterer ektefellene «den ostindiske tour». Hva tror du de mener med dette?
- I brevet kan vi ane at Sillemarie ikke er så glad for at ektemannen vurderer en slik løsning. Hva tror du grunnen kan være til det?
- Krigsfanger som ble satt fri fra prisonen, måtte helt fram til 1814 komme seg hjem på egen hånd. Hvilke muligheter ser Sillemarie for seg at mannen kan benytte seg av dersom han blir satt fri?
- Tenk deg at du selv skal skrive et brev til kjæresten eller ektefellen din som er krigsfange i et fremmed land. Hvilke tema ville du ta opp i brevet ditt?
- På hvilken måte vil språket og stiltonen i ditt brev være forskjellig fra språket og stiltonen i det brevet Sillemarie skrev til sin mann i 1812?