Hopp til innhold

Fagstoff

Smittevernloven

Lov om vern mot smittsomme sykdommer trådde i kraft i 1995. Loven skal sikre den enkeltes og samfunnets behov for smittevern samtidig som den skal ivareta rettssikkerheten til enkeltpersoner som omfattes av smitteverntiltak.
Ung kvinne sitter på T-banen med munnbind på. Mannlig passasjer i bakgrunnen har også munnbind. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Lovens formål

Lov om vern mot smittsomme sykdommer skal verne oss mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og forhindre spredning av smitte. Loven skal også sikre at både nasjonale og lokale myndigheter setter i verk smitteverntiltak, og ivareta rettssikkerheten til dem som blir omfattet av tiltakene.

Hvem og hva gjelder loven for?

Smittevernloven gjelder for alle som oppholder seg i Norge uavhengig av om de er norske statsborgere, og uansett hvor lenge de oppholder seg i landet. Det innebærer at personer har rett til smittevernhjelp selv om de ikke har fulle rettigheter til helsehjelp i Norge i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven. De har også plikt til å følge loven selv om de ikke bor fast i landet.

Loven gjelder alle smittsomme sykdommer, men har særlige regler om tiltak for sykdommer som regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. For sykdommer er svært smittsomme, opptrer hyppig, har høy dødelighet eller kan gi alvorlige skader, er regelverket strengt og i noen tilfeller knyttet til straffeloven. For helsepersonell medfører disse bestemmelsene

  • plikt til å gi personlig smitteveiledning til smittede personer
  • unntak fra taushetsplikt for å forhindre smittespredning
  • meldeplikt i Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS)
  • plikt til å undersøke smittede og drive med smitteoppsporing

Pasientens plikter

Personer som har grunn til å tro at de er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har plikt til å gi beskjed og oppgi nødvendige opplysninger om antatt smittekilde og mulige smittemottakere. Den som er smittet, har ikke plikt til å motta behandling for sykdommen, men er pålagt å følge smittevernveiledningen fra lege eller annet helsepersonell. Tvang kan benyttes dersom personen motsetter seg tiltak som kan forebygge eller forhindre smittespredning.


Utfordringer til deg

Diskuter i grupper:

  1. Hva kan være årsaker til at personer velger å se bort fra anbefalinger fra helsemyndighetene for å begrense smittespredning?
  2. Hvorfor er det viktig å ivareta rettsikkerheten til enkeltpersoner som omfattes av smitteverntiltak, og samtidig sikre samfunnets interesser?
  3. Når kan det være etisk forsvarlig med bruk av tvang for å forhindre smittespredning?

Kilde

Folkehelseinstituttet. (2019, 1. juli). Lovverk og smittevern – veileder for helsepersonell. Hentet 12. november 2020 fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/lovverk-og-smittevern/?term=&h=1

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 12.11.2020

Læringsressurser

Regelverk og faglig forsvarlighet