De eldre i Norge står for halvparten av den legemiddelmengden som blir brukt hvert år – selv om de eldre (de over 65 år) bare utgjør vel 15 prosent av befolkningen. Legemidler til eldre koster om lag sju milliarder kroner i året, eller godt og vel 9000 kroner per person over 67 år.
Undersøkelser tyder på at mellom 10 og 17 prosent av alle forskrivninger av legemidler til eldre er feilforskrevet eller dobbelforskrevet. Det er derfor ikke unaturlig at 15 prosent av alle innleggelser i norske sykehus skyldes feilbruk av legemidler hos eldre.
Symptomene en eldre person har (som smerter, tung pust, kvalme osv.), eller funksjonssvikt kan ha sammensatte årsaker knyttet til blant annet legemidler. Manglende rapportering av effekten og bivirkningene av legemidler kan medføre unødvendig medikamentell belastning for den eldre, og slik føre til økt lidelse og redusert funksjon.
Mange eldre mennesker bruker legemidler på grunn av en eller flere sykdommer eller lidelser, og de bruker derfor ofte flere legemidler. Når flere legemidler benyttes sammen, er det viktig å være oppmerksom på interaksjoner.
Mange eldre mennesker behandles med legemidler som er ordinert av flere forskjellige leger. Det er derfor ikke sjelden at behandlingen gjelder tilstander hvor indikasjonsgrunnlaget ikke lenger er til stede. De eldre pasientene er ofte i kontakt med helsetjenesten på forskjellige nivåer, både fastleger og spesialisthelsetjenesten i sykehus. Det er viktig at eldre pasienter har ei korrekt liste over de legemidler de benytter. Denne lista må være oppdatert og følge pasienten. Pleiepersonell som skal administrere legemidler, må passe på at lista over legemidler er korrekt.
Ca. 25 prosent av de eldre vet ikke hvorfor de bruker de legemidlene de står på. Det er derfor viktig at helsefagarbeideren tar et ansvar og hjelper til med å gi informasjon om legemidlene.
Eldre med demens eller en annen form for kognitiv svikt kan glemme å ta legemidlene. Det hender også at den eldre pasienten ikke ønsker å ta sine legemidler, kanskje fordi hun eller han ikke føler at de gir noen god effekt.
Vi må alltid vurdere om pasienten ønsker og er motivert for den medikamentelle behandlingen og har tilstrekkelig fysisk og mental funksjon til å følge den opp. Hvis ikke må vi sette i verk tiltak som sikrer at pasienten får viktige legemidler.
Enkelte eldre «låner» legemidler av hverandre. Dersom en person har god effekt av et legemiddel, kan andre få lyst til å prøve dette legemidlet for å se om det virker. «Lån» av legemidler kan i verste fall være livstruende.