Hopp til innhold

Fagartikkel

Hjertesvikt

Ved hjertesvikt er hjertets pumpefunksjon svekket og blodtilførselen til kroppens celler og vev blir for liten. Tilstanden kan oppstå akutt etter hjerteinfarkt eller andre alvorlige tilstander, eller som kronisk hjertesvikt som utvikler seg gradvis over tid.

LK20LK06
Et par hovne dameføtter i svarte, lave sko. Foto.

Ødemer i beina kan være tegn på hjertesvikt.

Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende blodtrykk i arteriene og pumpe unna blod fra venene slik at trykket i venene blir lavt. Når pumpeeffekten er svekket, reduseres hjertets minuttvolum først ved belastning, deretter også i hvile. I Norge anslås det omtrent 100 000 mennesker har kronisk hjertesvikt, og 75 prosent av disse er over 75 år. Hjertesvikt er en hyppig årsak til sykehusinnleggelser.

Årsaker til hjertesvikt

Det er flere sykdommer eller skader i selve hjertet som kan forårsake eller forverre hjertesvikt.

  • Ved hjerteinfarkt ødelegges en del av hjertemuskelen på grunn av nedsatt blodtilførsel.

  • Feil eller sykdom i hjerteklaffene kan føre til at hjertets arbeidsbyrde øker.

  • Høyt blodtrykk over tid kan bidra til å utvikle hjertesvikt.

  • Enkelte tilstander kan også svekke hjertet. Det gjelder for eksempel diabetes, infeksjoner, lungeemboli og høyt alkoholinntak.

Utvikling av hjertesvikt

Hjertets evne til å pumpe blod rundt i kroppen avtar med økende alder, og eldre mennesker har ofte en lett grad av hjertesvikt som en naturlig del av aldringsprosessen. Hjertesvikt kan ramme enten høyre eller venstre hjertehalvdel, men ofte oppstår det en kombinert høyre- og venstresidig hjertesvikt.

Venstresidig hjertesvikt kommer ofte først fordi venstre hjertehalvdel har den største belastninga når venstre hjertekammer skal pumpe blod ut til alle celler og vev. Venstresidig hjertesvikt medfører opphopning av blod bakover i lungekretsløpet fordi hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen.

Høyresidig hjertesvikt oppstår oftest i kombinasjon med venstresidig hjertesvikt eller som følge av hjerteinfarkt, lungesykdommer eller forhøyet trykk i lungekretsløpet (det lille kretsløpet). Høyresidig hjertesvikt medfører venestuvning (opphopning av blod) i venene i kroppen. Dette gjør at trykket øker og væske presses ut i vevet og blir til ødemer (væskeansamlinger).

Grader av hjertesvikt

Dersom hjertesvikten utvikler seg over tid, har kroppen mulighet til å kompensere for den reduserte pumpeevnen. Ved lett hjertesvikt er pumpeevnen til hjertet bare redusert i aktivitet, men etter hvert som tilstanden utvikler seg, blir pumpeevnen også redusert når pasienten hviler (se tabell).

Ulike grader av hjertesvikt basert på funksjonsnivå
Grad av hjertesvikt

Aktivitetsnivå som framkaller symptomer

1

Ingen symptomer ved vanlig fysisk aktivitet

2

Symptomer ved moderat fysisk aktivitet

3

Symptomer ved lett fysisk aktivitet

4

Symptomer i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet

Symptomer

Symptomene på hjertesvikt varierer avhengig av hvilken del av hjertet som er rammet, og hvilken grad av hjertesvikt som oppstår. Generelle symptomer ved hjertesvikt:

  • tretthet og nedsatt fysisk kapasitet fordi kroppen ikke får nok oksygen

  • dyspné (tungpust)

  • venestuvning kan ses på halsvenene ved høyresidig hjertesvikt. Leveren og milten forstørres på grunn av venestuvning. Mageomfanget kan øke fordi lever og milt forstørres.

  • ødemer i beina eller rundt korsryggen og setet hos sengeliggende personer. Ødemene kan medføre tørr hud på leggene fordi presset inne fra vevet blir for stort. Pasienten kan utvikle stasedermatitt (staseeksem) som kan kompliseres av venøse leggsår som ikke vil heles.

  • økning i kroppsvekt på grunn av væskeansamlinger i kroppen

  • blålig hud, kalde hender og føtter fordi kroppen ikke prioriterer å føre blod til huden og ekstremitetene

  • lungeødem (vann i lungene). Dersom væske siver ut fra kapillærene og ut i lungevevet, kan det føre til akutt lungeødem. Dette kan oppstå ved akutt hjertesvikt eller plutselig forverring av en kronisk hjertesvikt. Lungeødem er en livstruende tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk behandling.

Beina til pasient med væskende eksem. Høyre bein er bandasjert med komprimerende bandasje. Foto.

Stasedermatitt er eksem forårsaket av venestuvning og dårlig sirkulasjon.

Å stille diagnosen

Det er ikke alltid så enkelt å diagnostisere hjertesvikt fordi noen av symptomene er diffuse eller ligner på andre diagnoser.

  • Anamnese (sykehistorie), EKG og klinisk undersøkelse hører med for å stille diagnosen hjertesvikt.

  • Blodprøver og ekkokardiografi (ultralydundersøkelse) av hjertet kan påvise hjertesvikten med stor sikkerhet.

  • Røntgen av hjertet kan vise et stort hjerte dersom svikten utvikler seg over lang tid. Hjertets hulrom vil da etter hvert bli større fordi hjertet prøver å kompensere for den reduserte pumpeevnen.

Forebygging og behandling

Behandlinga innebærer både behandling av årsaken til hjertesvikten, livsstilsendringer og medisinsk behandling av selve hjertesvikten. Tiltakene og målet for behandlinga varierer avhengig av pasientens alder og funksjonsnivå, og hva som er årsak til hjertesvikten. Som helsefagarbeider er det viktig at du motiverer til tiltak som fremmer helse og livskvalitet og samtidig forebygger forverring av tilstanden. En del av anbefalingene er de samme som ved andre hjerte- og karsykdommer:

  • hjertevennlig og saltfattig kosthold

  • røykeslutt

  • måtehold med alkohol

  • regelmessig fysisk aktivitet

I noen tilfeller av alvorlig hjertesvikt kan det være aktuelt med restriksjoner på væskeinntaket eller medikamentell behandling for å redusere blodtrykket og skille ut overflødig væske.

I tillegg anbefales ukentlig vektkontroll for personer med hjertesvikt. Overvekt er en ekstra belastning for hjertet, og det er derfor ønskelig å opprettholde normal kroppsvekt. Vektoppgang kan dessuten være tegn på væskeansamling som kan medføre behov for vanndrivende medikamenter.

Utfordringer til deg

  1. Hva kan gjøre det vanskelig å oppdage hjertesvikt hos brukere med kols eller andre lungesykdommer?

  2. Hvorfor er det viktig å motivere personer med lett grad av hjertesvikt til regelmessig fysisk aktivitet og hjertevennlig kosthold?

  3. Hvorfor er det viktig med jevnlig vektkontroll av personer med hjertesvikt?

Kilder

Birkeland, K. I., Gullestad, L. & Aabakken, L. (Red.). (2017). Indremedisin II. Fagbokforlaget.

Broch, K. (2022,3. mars). Hjertesvikt. I Store medisinske leksikon. http://sml.snl.no/hjertesvikt

Sist oppdatert 10.02.2022
Skrevet av Birgit Flaten, Marit Smith Sørhøy, Wenche Heir og Vigdis Haugan

Læringsressurser

Sirkulasjonsystemet og sykdom