Enkelte velger å benytte seg av syntetiske hormoner for å forbedre kropp og utseende. Andre kan få i seg hormoner ubevisst gjennom mat eller kosmetikk. Hvordan virker disse hormonene helsa vår, og kan vår livsstil påvirke hormonbalansen?
Kunstige hormoner og hormonhermere
P-piller inneholder syntetiske kjønnshormoner som hemmer eggløsningen.
Kroppen vår produserer sine egne hormoner, og hypotalamus sørger for at den naturlige hormonelle balansen opprettholdes. I tillegg påvirkes kroppen vår av kunstige hormoner og (hormonhermere) som blir produsert og brukt av oss mennesker. Disse kjemiske forbindelsene binder seg til reseptorene i cellene og kan føre til forstyrrelser i hormonbalansen. De siste tiårene har vi blitt klar over at disse stoffene kan ha skadelige virkninger på menneskekroppen og andre organismer.
Kroppsfiksering og bruk av hormoner
Tollvesenet har sett en enorm økning i smugling av såkalt Barbie-dop de siste årene.
Den store oppmerksomheten som vies kropp og utseende har gjort det fristende for noen å ta i bruk kunstige hormoner for å oppnå idealkroppen. Mange tyr derfor til ulike medikamenter og preparater som inneholder hormonhermere.
Barbie-dop
Et eksempel er melanotan (”Barbie-dop”) – et syntetisk hormon som sprøytes inn i kroppen, og som gjør deg brun og slank. Hormonet kan dessuten gi økt sexlyst. Man har ikke full oversikt over korttids- og langtidsvirkninger av stoffet, og det advares derfor mot bruken av det.
Anabole steroider
Gutter som doper seg for å få større muskler, og jenter som doper seg for å bli tynne og brune, har blitt en realitet.
Et annet eksempel på kunstige hormoner er anabole steroider. Disse brukes for å forbedre utholdenhet og styrke og å øke muskelmassen.
Anabole stereoider oppfører seg som testosteron, som er det viktigste mannlige kjønnshormonet i kroppen. Bruken av anabole steroider er mest utbredt utenfor den organiserte idretten.
Anabole steroider gir en rekke helseproblemer. Bivirkningene omfatter alt fra kviser, dårlig ånde, utvikling av bryster hos menn, sterilitet, aggresjon og vekstforstyrrelser hos ungdom til mer alvorlige problemer som hjerneslag, hjerteinfarkt og leversvikt/-kreft.
Hormonhermere i hverdagen vår
Forbrukerrådet tilbyr en hormonsjekk-app hvor man kan finne ut om kosmetikk- og kroppspleieprodukter inneholder hormonforstyrrende stoffer, for eksempel parabener.
Vi produserer en del kjemiske forbindelser som skal lette hverdagen vår, og mange av disse stoffene inneholder hormonhermere. Dette kan for eksempel være bromerte flammehemmere (BFH) som har brannhemmende effekt på kunstige stoffer og blant annet benyttes i noen klær. Når bromerte flammehemmere tas opp i kroppen, kan det føre til leversvikt og påvirke nervesystemet og reproduksjonsevnen.
Parabener er en annen gruppe hormonhermere som benyttes som konserveringsmiddel i kosmetikk, mat og medisiner. Ftalater, dioksiner og PCB mistenkes også for å ha en hormonforstyrrende effekt. Forstyrrelsene er ikke fullstendig klarlagt hos mennesket, men det er en sterk mistanke om at stoffene fører til lavere pubertetsalder, redusert fruktbarhet, enkelte kreftformer, avvikende kjønnsutvikling og redusert læreevne. Bruken av mange av disse stoffene er derfor strengt regulert av myndighetene, og ytterligere regulering blir kontinuerlig vurdert.
Biomagnifikasjon
Biomagnifikasjon – miljøgifter blir mer konsentrert (akkumulert) oppover i næringskjeden.
Hormonhermende forbindelser lekker ut i naturen fra industrien, sprøytemidler, husholdninger og avfallsplasser via avløpsvann. Disse stoffene ender opp i elver, innsjøer, grunnvann og i havet, og vannlevende organismer er derfor svært utsatt for hormonforstyrrelser til tross for at de kan befinne seg langt unna forurensningskilden.
Selv om konsentrasjonen i vannet er lav, vil hormonhermerne hope seg opp i organismens fettvev. Dyr som spiser dyr med hormonhermere i seg, vil få en høyere konsentrasjon av miljøgifter enn det hvert enkelt byttedyr hadde tidligere.
Sykdommer
Dårlig kosthold og lite mosjon fører til at virkningen av hormonet insulin svekkes. Dette øker sjansene for å utvikle diabetes type 2. Denne livsstilssykdommen har blitt mer og mer vanlig i den vestlige verden.
Diabetes type 2 er en sykdom der hormonbalansen i kroppen forstyrres på grunn av livsstilen vår. Usunt kosthold med mye sukker og fett samt lite mosjon fører til at stadig flere mennesker får diabetes type 2. Tidligere ble denne sykdommen kalt aldersdiabetes fordi den var vanligst hos eldre mennesker, men på grunn av livsstilsendringer har hyppigheten av denne sykdommen økt også hos yngre mennesker.
Diabetes type 2 skyldes hovedsakelig nedsatt virkning av hormonet insulin. Insulin binder seg dårligere til insulinreseptorene, og cellene blir mindre følsomme for insulinet slik at de ikke tar opp glukose, og blodsukkerkonsentrasjonen blir vedvarende høy. Dette er imidlertid en sykdom som kan behandles ved å endre livsstil. En reduksjon av sukkerinntaket, mer mosjon samt vektreduksjon hos overvektige kan gjenopprette normal insulinvirkning.
