Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Historien om psykisk helsevern

Mennesker med psykisk sykdom ble tidligere kalt sinnslidende, sinnssyke eller gale. Under inkvisisjonen på slutten av 1400-tallet og gjennom de neste tre hundreårene ble mange sinnslidende brent under hekseprosessene.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
Lobotomering

Tidlig på 1500-tallet begynte praksisen med å sperre de sinnslidende inne, og de overtok de spedalskes stilling som syndebukker for all verdens lidelser. Asylene var bare for oppbevaring av de sinnslidende, og de fikk ingen behandling.

Men utover på 1600-tallet oppstod en form for behandling. Blant annet ble sultekurer og arbeidskurer tatt i bruk. Man mente dessuten at nesten alle sykdommer kunne kureres med kontrasykdommer. Kontrabehandlingen kunne være å påføre den sinnslidende lopper, byller eller å piske den syke med brennesler.

Før midten av 1800-tallet var de sinnslidende i Norge en del av fattigpleien. Fattighus og arbeidsanstalter huset en del av dem, men mange var også på legd, eller familiene tok seg av dem.

I 1848 kom sinnssykeloven. Oppfatningen om at sinnslidende var syke, og at de dermed kunne helbredes, var blitt fremtredende. Legene fikk da det overordnede ansvaret for sinnssyke, som dermed kunne underlegges vitenskaplig behandling. Denne behandlingen kunne bestå av medisiner som opium, kamfer eller rabarbra, samt aktiviteter som langbad, sosialt samvær og arbeidsvirksomhet.

Mot slutten av 1800-tallet begynte legene med diagnostikk og klassifisering av psykiske sykdommer, og tidlig på 1900-tallet var psykiatrien preget av eksperimentell behandling som sjokkbehandling og etter hvert lobotomi. Hensikten med lobotomering var å ødelegge forbindelser i hjernens frontallapp for at pasienten ikke lenger skulle være i stand til å føle noe, og for å redusere symptomer som angst og uro. Denne behandlingsmetoden ble benyttet fram til 1974. I perioden mellom 1961 og 1976 ble også det narkotiske stoffet LSD benyttet i behandlingen av sinnslidende. Årene med sinnssykeloven av 1848 var preget av kraftig utbygging av spesialinstitusjoner for sinnslidende.

I 1961 kom lov om psykisk helsevern og med den en todeling av psykiatriske institusjoner: Sinnssykehusene fungerte som behandlingsinstitusjoner, mens pleiehjemmene var botilbud for dem man mente behandlingen ikke ville ha noen virkning på.

Med lov om psykisk helsevern kom nedbygging av institusjoner for psykisk syke. Det ble i stedet satset på et mer helhetlig tilbud med poliklinikker og ettervern.

I 1999 og 2001 kom en ny lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Formålet med loven var å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Institusjonsplassene er få, og det satses i stedet på mer poliklinisk behandling og psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten.

Sist oppdatert 15.11.2018
Skrevet av Birgit Flaten
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Psykisk helse og sykdom

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?