Ytringsfrihet – en menneskerett

Å kunne uttrykke seg fritt er et dypt menneskelig behov og viktig for at vi skal kunne utvikle oss som individer og som samfunn, i fellesskap med andre. Dersom ytringsfriheten undertrykkes, fratas vi en viktig forutsetning for verdighet og selvrespekt, og vi mister også muligheten til å utvikle samfunnet vårt på en god måte.

Hvor viktig ytringsfriheten er, ser vi tydelig i tilfeller der den mangler – som for eksempel i dagens Nord-Korea, der både ytringsfrihet og all informasjon er strengt kontrollert.

Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati. Et demokratisk styresett forutsetter at mennesker deltar, og at meninger formes, uttrykkes, brytes og utvikles. På denne måten kan man komme frem til bedre politiske løsninger, og man kan holde til ansvar de som sitter med makt i samfunnet. Man kan forhindre at de misbruker makten, og påtale og straffe dersom det likevel skjer. Ytringsfrihet og rett til å protestere mot misbruk av makt er nødvendig for demokratiet og hører til de grunnleggende menneskerettighetene.

Raftostiftelsen bruker mange kanaler i sitt arbeid med å fremme ytringsfrihet og menneskerettigheter, både etablerte medier som aviser og TV, nye medier og direkte kontakt. Det er viktig for Raftostiftelsen å nå ut til allmennheten, og ikke minst til unge mennesker som skal være med på å forme samfunnet vårt fremover. Det er også viktig å nå dem som har påvirknings- og beslutningsmakt i samfunnet i dag. Her er de tradisjonelle mediene viktige – men også krevende. Det er stor konkurranse om plass, og mange som har viktige og aktuelle budskap. For å nå gjennom er det viktig å bli oppfattet som en troverdig avsender.

Raftoprisen, som har vært delt ut siden 1987, har fått stor oppmerksomhet internasjonalt. Prisen har flere ganger gått til mennesker og organisasjoner som senere har markert seg sterkt for arbeidet med menneskerettigheter i verdenssamfunnet. Vi forsøker å være en pådriver i arbeidet for menneskerettigheter ved å løfte frem mennesker som gjør et modig arbeid for menneskerettigheter, men som ikke får den oppmerksomheten av verdenssamfunnet som kampen deres fortjener. Dette har gjort at vi flere ganger har vært tidlig ute med å sette fokus på modige mennesker og viktig arbeid.

Et kjent eksempel er fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi i Burma, som fikk Raftoprisen allerede i 1990. I 2009 gikk prisen til journalisten Malahat Nasibova fra Aserbajdsjan. Hun er en modig forkjemper nettopp for ytringsfrihet og frie og uavhengige medier i et område der disse står svakt. En rekke av prisvinnerne har måttet kjempe for å nå fram med sine budskap, og flere har risikert liv og helse i kampen.

Som organisasjon arbeider Raftostiftelsen på mange plan for å nå frem med informasjon, og man har tatt i bruk sosiale medier, både som en kilde til informasjon om menneskerettigheter og for raskere kontakt med blant annet media. Stiftelsen er for lengst til stede både på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Som kilde er de sosiale mediene blitt viktigere, de kan være en styrke for ytringsfriheten fordi de åpner for ny kontakt og mer åpenhet, også med grasrotsamfunnet og unge mennesker. Nye medier – og Internett – kan raskt bringe videre nyheter om overgrep, konflikter og brudd på menneskerettighetene, og disse kanalene er vanskelige å kontrollere. Vi har sett eksempler på at nye medier har vært medvirkende til store politiske omveltninger, fordi de er hurtige og i utgangspunktet ikke kontrolleres av undertrykkende makthavere. Dessverre ser vi også eksempler på sensur eller nedstenging, for eksempel av Internett og mobilnett. At dette skjer, er i seg selv et tegn på hvor viktige de nye mediene og frie kommunikasjonskanaler er for politisk utvikling og demokrati.

Men ytringsfrihet kan også misbrukes. Vi er vel alle klar over at Internett og sosiale medier kan misbrukes og være redskap for kriminalitet, undertrykkelse og propaganda. Man er hele tiden nødt til å være forsiktig med hva man legger ut og formidler, og å være kritisk til det man leser.

Men dette gjelder ikke bare de nye mediene. Alle former for ytringer og uttalelser kan skade og skape konflikt, både tilsiktet og utilsiktet. Noen former for ytringer, for eksempel de som oppfordrer til rasistisk vold, må derfor begrenses for å beskytte andre menneskerettigheter, eller ytringsfriheten selv. Samtidig er det viktig å huske at ytringsfriheten er en fundamental rettighet, og at det derfor må være særdeles sterke grunner for å begrense den. Denne balansen er en av demokratiets viktige utfordringer.