Mediekommentar av Sven Egil Omdal

Christian Jensen, sjefredaktør i danske Politiken, har stått like dypt i spagaten som sine kolleger. Men nå drar han seg selv og avisen opp etter nakkehårene: Heretter skal journalistene unngå å fly innenlands i Danmark (et høyst overkommelig mål i et land som er så lite at rullebanene på Kastrup og Billund nesten møter hverandre), og betale klimaavgift for alle utenlandsreiser. Vel og bra, men ikke mer enn mange andre bedrifter allerede gjør.

Mer nyskapende er grepene som leserne kommer til å merke: Flere reisereportasjer fra Danmark, Norden og Nord-Europa, hvor det går tog og buss, slutt på reportasjer om weekendturer, «fordi det kan oppfattes som en oppfordring til å dra på lange flyreiser for en weekend», og maksimalt én reportasje fra et oversjøisk reisemål i hver utgave av avisens reisebilag.

Kanskje har redaktør Jensen også funnet et svar på spørsmålet som har plaget hans kolleger i flere tiår: Hvordan skal avisene gjøre seg viktige for unge lesere? Det må jo være en god begynnelse å ta framtiden deres på alvor. Da holder det selvsagt ikke å begrense antall reportasjer fra de hvite strendene på Bali, og det innrømmer redaktøren åpent: «Vi er klar over at våre individuelle handlinger nok kan bidra, men hvis vi skal unngå FNs klimapanels siste framskrivninger av klodens oppvarming i 2030, kreves det helt andre radikale løsninger nasjonalt og internasjonalt.»

Politiken har tradisjonelt vært den største avisen for den liberale eliten i Danmark. Redaksjonen vet at det ikke er nok å be leserne kildesortere og begrense antallet shoppingturer til New York. Til det er de for velutdannet og kritiske. Den politiske journalistikken må løfte klimaspørsmålet dit det hører hjemme: Aller øverst på agendaen.

Men det er likevel et tegn i tiden at behovet for kollektiv atferdsendring slår ut også i den ofte nokså holdningsløse forbrukerjournalistikken.

Årets første utgave av A-Magasinet stilte et spørsmål som – etter reaksjonene i sosiale medier å dømme – fikk ribbefettet til å skvalpe hos mange lesere: «Hæ, spiser du fortsatt kjøtt?», spurte landets største avismagasin. Over et ganske uappetittlig bilde av en død gris sto det til og med at «Kjøtt har begynt å stinke».

Reportasjen beskrev hvordan unge, urbane kvinner – spesielt i Oslo – leder an i overgangen til det kjøttfrie liv. Blant denne gruppen er 4 av 10 interessert i vegetarmat. Denne gruppen er tilfeldigvis også den aller mest interessante for annonsørene, og følgelig også for redaktører som gjerne vil forene økt opplag og økte annonseinntekter. Bli derfor ikke forundret om matsidene oftere kommer til å gi oppskrifter på sopp bourguignon og vegansk taco og inneholde færre beskrivelser av gleden ved en høy og blodig biff.

Det er relativt få unge urbane kvinner blant biljournalistene, men også i dette tradisjonelle macho-reviret er det tegn til endring. Noen redaktører har innsett at det er lettere å nå unge lesere med en artikkel om bildeling og nye ideer i kollektivtransporten, enn med nok en sammenlikning av de siste modellene til BMW og Mercedes.

Dagsrevyen åpnet det nye året med en reportasje fra Lista der en arkitekt i vind og vær argumenterte for at vi må finne tilbake til en byggeskikk som tilpasser seg naturen. Reportasjen ble innledet fra studio med et tilbakeblikk på tørkesommeren 2018 og en påminnelse om at «vår aktivitet på jorda er en av hovedårsakene til klimaendringene.» Mediene har alltid vært fulle av selvmotsigelser, og vil fortsatt være det. Likevel er det oppløftende at journalistikken beveger seg – og at den gjør det med tog, heller enn med fly.