Selvsagt blir det plass til gode gravejournalister også i årene som kommer. I Greenpeace, for eksempel.
Miljøvernaktivister fra Greenpeace demonstrerer
Mediekommentar av Sven Egil Omdal
Som oftest er det de store redaksjonene som vinner Skup-prisen for beste undersøkende journalistikk. Dagens Næringsliv det ene året, Dagbladet det neste. Nå kan de få konkurranse fra uventet hold. Den britiske avdelingen av Greenpeace har opprettet sin egen gravegruppe, bemannet med erfarne journalister fra blant annet BBC og The New York Times. I stedet for bare å være kilde for andre har miljøorganisasjonen bestemt seg for å lage hele pakken selv. Avsløringene fra skupjournalistene i Greenpeace skal kunne publiseres hvor som helst, også i tradisjonelle medier.
Gravegruppene står utsatt til når øksen faller mot de redaksjonelle budsjettene. Undersøkende, kritisk journalistikk er langsom og dyr. Har vi råd til slikt når vi trenger stadig flere artikler som klør annonsørene på ryggen? Organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter, mot naturødeleggelser og for politiske reformer, merker at de har stadig færre samarbeidspartnere i redaksjonene.
Jim Footner leder gravegruppen i Greenpeace UK. Han sier til forretningsmagasinet Fast Company at de så hvordan Greenpeace selv kunne fylle noe av tomrommet som oppsto når de gode journalistene forsvinner fra de store mediehusene. Footner sier at journalistgruppen han leder, vil gjennomføre granskninger med stor nyhetsverdi, og så avgjøre om de skal publisere selv eller gi avsløringen til et tradisjonelt medium. Han tror ikke de blir den eneste interesseorganisasjonen som kommer til å operere på denne måten.
Det har han helt sikkert rett i. Journalister som forsøker å gå makten etter i sømmene i krigs- og konfliktområder, som gransker de multinasjonale selskapenes miljøsynder eller forsøker å finne ut hvordan iPhone og Nike-sko blir produsert, har lenge vært avhengige av hjelp fra grupper med en klar politisk agenda. Avisene og TV-selskapene har ikke råd til å finansiere de grundige og langvarige undersøkelsene som må til for å avsløre det mest avanserte jukset. De private organisasjonene, NGO-ene, har det, fordi det er deres hovedoppgave. Det var en slik gruppe som først dokumenterte at det luktet ille av Volkswagens påstander om hvor rene dieselmotorene deres er.
Gode journalister har lenge fått mye hjelp av organisasjonene, både til å finne skriftlig dokumentasjon og sentrale kilder, og til å komme seg inn i fabrikker med elendige arbeidsforhold eller ut i områder med ulovlig hogging av regnskog.
For ti år siden åpnet Ted Koppel en utgave av amerikanske ABCs prestisjeprogram «Nightline» med å si at reportasjen som fulgte, var laget sammen med den private organisasjonen International Crisis Group (ICG). Koppel sa rett ut at selv ikke ABC hadde råd til å dekke Afrika så godt som de burde. Derfor benyttet de seg av hjelpen fra ICG. Det samme har norske journalister gjort i mange tiår. Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors og de andre NGO-ene har stilt biler, ansatte og losji til rådighet for at journalister skal komme tett nok på de sakene organisasjonene arbeider for.
Selvsagt har perspektivet i artiklene, vinklingen, blitt påvirket av dette samarbeidet. Derfor er det ikke så kontroversielt at Greenpeace eller andre tar på seg hele jobben. Da vet vi bedre hvem avsenderen er. Kravene til fakta og dokumentasjon vil uansett være de samme.
Glenn Greenwald var helt sentral i dette tiårets kanskje største skup, Edward Snowdens avsløring av hvordan amerikanske myndigheter overvåker hele verden. Da han sa opp kontrakten med The Guardian for to år siden, sa Greenwald at han ville bort fra den type såkalt objektiv og nøytral journalistikk hvor reporteren nøyer seg med å skrive: «Her er det begge parter sier om denne saken, og jeg har ikke tenkt å løse konflikten.»
Gravejournalistene til Greenpeace og de andre som måtte følge i deres fotspor, vil garantert foreslå løsninger, på samme måte som de nå bidrar til å løse ett av problemene som oppstår når avisene ikke lenger har råd til å være like undersøkende og kritiske.