– Vi mennesker er sosiale individer som har lært å oppføre oss forskjellig etter hvem vi er sammen med, og situasjonen vi er i. Men hvilken side av oss selv skal vi vise når vi opptrer i sosiale medier? spør Anders Fagerjord.
Anders Fagerjord er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han forsker på nye uttrykksformer på nett og mobil.
Å gjøre seg synlig på nettet
I det virkelige livet er det et spekter av inntrykk som definerer hvem du er. Når andre ser deg på nettet, eksisterer du kun i tråd med det du legger ut av informasjon. Det kan sammenlignes med å være i et mørkt rom sammen med andre mennesker. Du legger merke til de andre i rommet først når eller hvis de snakker. På samme måte må du gjøre noe for å være synlig i et nettsamfunn. Du må lage lyd for at de andre skal merke at du er der. Og det må du også gjøre jevnt og trutt, for fyller du ikke på med stadige statusoppdateringer eller blogginnlegg, blir du raskt usynlig og glemt.
Som sagt oppfører man seg på ulike måter overfor bestemor og kjæresten. I sosiale medier kan både bestemor og kjæresten være vennene dine. Da kan begge se de samme sidene av deg. Det gjør det vanskeligere å tilpasse de ulike sidene av oss selv i slike sammenhenger.
Historisk sett er det få kommunikasjonsarenaer som ikke har vært situasjonsbestemte. Men ungdom i dag sier mer om seg selv i de sosiale mediene enn det tidligere generasjoner gjorde i andre kommunikasjonssituasjoner. Samtidig er dagens ungdom tydelig på at det er enkelte ting de aldri vil legge ut i sosiale medier eller nettsamfunn. Forskning ved IMK og studier som er gjort ved SINTEF, viser nettopp at ungdom har et veldig reflektert forhold til dette. De lærer seg tidlig å balansere det personlige og det private.
Å redefinere hvem man er
Personer som har vært igjennom personlige kriser som sykdom, arbeidsledighet eller skilsmisse, har hatt gode erfaringer med å skrive blogg. De bruker blogging til å bearbeide selvbildet sitt og kanskje redefinere hvem de er. Det er dessuten mulig å bruke nettet til å prøve ut ulike sider ved seg selv, fordi man kan være anonym. Her kan kjønn, handikap og seksualitet skjules. Et eksempel på dette er en mann som publiserte selvskrevne dikt på Internett. Det ingen visste, var at han hadde Downs syndrom. Trolig ville mange ha opplevd diktene annerledes dersom de hadde visst hvem som hadde skrevet dem.
Livet som scene
Sosiologen Erving Goffman er kjent for sin rolleteori der han bruker begreper fra teaterverdenen for å vise hvordan vi iscenesetter våre egne liv. Tenk deg at livet er et teater. Og i dette teateret opptrer vi i ulike roller, som Goffman kaller «frontstage» og «backstage». Den rollen du har i klasserommet, er «frontstage». Her utfører du rollen din slik som det forventes av deg som elev og klassekamerat. «Backstage» er der hvor du er deg selv, for eksempel hjemme sammen med familien og nære venner.
I dag gjør mediene det mulig å innta en mellomrolle, en halvprivat opptreden. Facebook er et godt eksempel på dette. Her kan du framstille ditt private liv (backstage) for alle der ute, samtidig som du påtar deg en rolle som er tilpasset alle som ser det du legger ut (frontstage). Et annet eksempel er i realityprogrammer på TV. Her filmes deltakerne i private situasjoner (backstage), men de tilpasser seg det faktum at programmet skal vises offentlig (frontstage).
Til fordypning
Synnøve Eide har skrevet en masteroppgave om det å regissere sin identitet med blogging og Facebook som scene: Maskeradeball eller maskefall?