Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Identitet

Identitet handler om hvordan vi som enkeltpersoner oppfatter oss selv, men også om hvordan vi defineres ut fra den eller de gruppene vi tilhører.

Individuell og kollektiv identitet

Med identitet mener vi individer og gruppers oppfatning og definisjon av seg selv:

  • Individuell identitet er den identiteten du selv utformer, i tråd med hvem du føler du er og vil være.
  • Kollektiv identitet er noe du utvikler fordi du tilhører ulike geografiske, sosiale og kulturelle grupper. Kjønn, etnisitet og religion er eksempler på forhold som preger den kollektive identiteten din.

Vestlige samfunn har et sterkt fokus på individet: Du kan bli nærmest hvem du vil (iallfall i teorien). I andre kulturer vektlegges kollektiv identitet sterkere enn individuell identitet.

Identitet og rolle

Vi har alle følelsen av å være én person, men identiteten vår består av mange sider. Hvilken side vi velger å vise, avhenger av situasjonen.

Du framstår gjerne som en litt annen person når du henger med gjengen enn når du besøker bestemor. Men det betyr ikke at ikke begge deler er deg. Du tar bare ulike roller i samspill med andre. I samfunnsvitenskapen er det vanlig å definere begrepet rolle som summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt oppgave, stilling eller gruppe.

Du har kanskje tatt eller fått tildelt rollen som "klassens klovn" eller som "den stille og sjenerte". Slike roller kan det være vanskelig å bryte ut av, selv om du egentlig skulle ønske å framstå i klassen som den du virkelig er.

Tenk etter

  • Fins det noen situasjoner der andres forventninger presser deg til å opptre som en annen enn den du egentlig vil være?
  • Hva vil du si er identiteten til din nærmeste vennegruppe?
  • Hvem i gruppa har fått lov til å definere gruppas identitet?

Utvikling av identitet

Du har utviklet din identitet siden du som toåring oppdaget at du var et selvstendig individ, en annen enn mamma og pappa, og du vil fortsette å utvikle identiteten din resten av livet. I ungdomstida er det vanlig å eksperimentere med ulike identiteter for å finne ut hvem du egentlig er eller ønsker å være.

Identiteten din formes gjennom , men også gjennom økt bevissthet om identiteten til de gruppene du tilhører eller føler tilhørighet til, for eksempel

  • sted (identitet som nordlending, innvandrer, bygdegutt)
  • familie (identitet som datter, far, medlem av slekt)
  • kjønn (identitet som gutt, lesbisk, transperson)
  • yrke (identitet som lærer, bonde, elektriker)
  • venner og fritidsaktiviteter (identitet som gjengmedlem, idrettsutøver)
  • referansegrupper (identitet som sosialist, black metal-fan, Liverpool-supporter)

Kjønnsidentitet

En viktig del av identiteten vår er knyttet til kjønn. Kjønnsidentiteten vår styres i stor grad av oppfatninger om det å være mann eller kvinne i den kulturen vi tilhører. I de fleste kulturer er den kollektive bevisstheten om kjønnsidentitet så sterk at det er vanskelig å utvikle en individuell forståelse som avviker fra denne.

I noen vestlige samfunn legges det likevel vekt på enkeltmenneskets rett til selv å definere eget kjønn og seksuell legning. Ofte kan det oppleves som vanskelig å vite hvem man vil være, særlig dersom man føler seg som noe annet enn gutt eller jente, eller lurer på om man er noe annet enn heterofil.

Jeg syns noen gutter er kjekke. Er jeg homofil?

For de fleste er kjønnsidentiteten konstant, selv om vi kanskje legger andre ting i identiteter som "mann" eller "kvinne" etter hvert som vi blir eldre. Men for noen få er kjønnsidentitet mer problematisk. Noen har kanskje levd barneårene som jente, men utvikler en identitet som mann senere. Noen har spilt rollen som heterofil i ungdommen, og først blitt bevisst sin seksuelle legning i voksen alder.

Kultur og identitetskonflikt

Dersom du er født i Norge og bor i Norge hele livet, vil du se på deg selv som nordmann hele livet. Men dersom du kommer til Norge fra et annet land, eller har foreldre med en annen kulturell bakgrunn, kan du oppleve en identitetskonflikt. En del av deg er jo norsk, men samtidig har du også dype røtter i det samfunnet du eller foreldrene dine ble født i.

NRK-serien Norsk-ish viser på en glimrende måte hvordan slike konflikter kan oppleves.

Det samme kan også sies om sosial klasse. Er du vokst opp i et typisk middelklassehjem der foreldrene dine har høy utdanning, vil du oftest møte sterkere forventninger til at også du selv skal ta høyere utdanning, enn om du har vokst opp i et typisk arbeiderklassehjem.

Les mer her: Klassereisen

Viktige begreper

Sist oppdatert 11.11.2020
Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Joachim Laberg

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs