Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediebruk blant innvandrere

Nesten 800 000 mennesker i Norge er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Vi vet at alder, kjønn, utdanningsnivå og livsfase er viktige bakgrunnsfaktorer når vi skal forklare folks medievaner. Men hva med flerkulturell bakgrunn?

Tre unge med ulik etnisitet ser på mobilene sine. Foto.

En innvandrer er en person som er født i utlandet og som selv har innvandret til Norge, eller en person som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet og har innvandret til Norge.

Innvandrere er ingen homogen gruppe. Det er for eksempel stor forskjell på norskfødte med innvandrerforeldre og flyktninger som nettopp har ankommet Norge. Derfor er det utfordrende å si noe generelt om hva som karakteriserer mediebruken blant innvandrerbefolkningen.

Medievaner

0:00
-0:00

Innvandrerundersøkelsen 2012

I 2012 ble det offentliggjort en undersøkelse om mediebruk blant innvandrere. «Innvandrerundersøkelsen 2012» var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og NRK Analyse. Rapporten ble lagt fram på et seminar i Oslo 16. januar 2013.

Det har skjedd mye når det gjelder befolkningens medievaner generelt siden 2012. Men hovedtendensene fra 2012 er der fremdeles. Det er små forskjeller mellom mediebruken til etniske nordmenn og mediebruken til innvandrerbefolkningen.

TV og nett viktigst

I 2012 brukte 80 prosent av innvandrerne i Norge norske medier daglig. Medievanene deres ligner på mange måter medievanene til resten av befolkningen, men noen store forskjeller er det. Innvandrere lytter mindre på radio og bruker mindre tid på å lese aviser. TV og internett er de viktigste mediene. 90 prosent av innvandrerne bruker internett hver dag, på både PC og mobil. Faktisk er bruken av internett på mobil like stor som bruken av radio i denne gruppen, sier forsker Hilde Thoresen i NRK Analyse til Aftenposten.

YouTube dominerer

Et interessant funn i undersøkelsen gjelder bruken av YouTube. Hele 53 prosent av innvandrerbefolkningen bruker YouTube daglig. Til sammenligning er tallet 31 prosent for befolkningen som helhet. En forklaring kan være at internett og sosiale medier er den viktigste portalen for informasjon fra hjemlandet. Blant annet er dramaserier fra Tyrkia og Pakistan på YouTube populær underholdning.

Lokalaviser og radio er tapere

Taperne er radio og lokalavisene. Bare 10 prosent av innvandrerbefolkningen bruker NRK radio daglig, mot 40 prosent av befolkningen totalt. Når de lytter på radio, velger de stort sett radiokanaler med mye musikk. 67 prosent av den norske befolkningen leser aviser daglig. I innvandrergruppene gjelder dette under halvparten. VG er den mest populære avisen.

Vintersport og vær er inkluderende

Et overraskende funn er at etniske nordmenn og innvandrerbefolkningen er like opptatt av været. Oppslutningen om nettstedet yr.no er nemlig like stor, 35 prosent, hos begge gruppene. Det samme gjelder vintersport på TV. Man skulle tro at personer som kommer fra land uten tradisjon for vintersport, ikke er like opptatt av dette som befolkningen generelt. Undersøkelsen viser det motsatte, slik forskerne skriver i rapporten:

På mange måter gir intervjupersonene inntrykk av at vintersport er med på å skape et oss eller vi – det er «vi» som vinner når Northug eller Bjørgen tar gull. En annen sier følgende om Northug og Ski-VM i Oslo: «Ja, jeg synes det var veldig gøy. Veldig artig. Jeg har stor sans for Northug jeg. Altså, du må ha en sånn eplekjekk primadonna. Det er kult å ha en sånn». Vintersport på tv synes å skape et inkluderende fellesskap som alle føler seg som en del av.

Hybride og kosmopolitiske medievaner

Hilde Thoresen og Lotte Andersen analyserte ni dybdeintervjuer og valgte å dele intervjupersonene i to grupper: de med hybride medievaner og de som har kosmopolitiske medievaner.

Les mer om hva som kjennetegner disse gruppene:

Kjennetegn ved gruppen med hybride medievaner:

  • De bruker en betydelig del av medietiden på innhold fra hjemlandet.
  • Det meste av hjemlandsinnholdet finner de på nett.
  • De har en forkjærlighet for dramaserier fra hjemlandet.
  • De er faglærte eller ufaglærte.
  • TV brukes som et avslappende medium.
  • De foretrekker kommersielle kanaler framfor NRK.
  • De har ikke uttalt interesse for nyheter.
  • De er aktive nettbrukere.
  • De har svært mye til felles med den unge og lavt utdannede delen av befolkningen generelt.

Kjennetegn ved gruppen med kosmopolitiske medievaner:

  • De er internasjonalt orientert i sine valg av innhold på TV, radio og nett.
  • De bruker i langt mindre grad tid på innhold fra hjemlandet.
  • Valg av medier er sterkt knyttet til utdanning, profesjon og personlige interesser.
  • De er opptatt av å holde seg oppdatert på nyheter.
  • De er opptatt av kvalitet og uavhengighet.
  • De har høyere utdanning.

Etter hvert som utdanningsnivået øker blant innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt, kan man forvente at gruppen med kosmopolitiske medievaner vil vokse.

Medievaner og integrering

Forsker Hilde Thoresen er ikke bekymret for at medievanene i innvandrergruppene fører til svak integrering, selv om 20 prosent av innvandrerbefolkningen ikke bruker norske medier daglig. Det er ingenting som tyder på at det å bruke medieinnhold fra hjemlandet står i motsetning til det å bruke norske medier, sier forskeren.

Sist oppdatert 11.12.2020
Skrevet av Jan-Arve Overland

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs