Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Oppgjørets time

Kautokeino-opprøret var unikt og overraskende i skandinavisk sammenheng, da samer ikke tidligere hadde utøvd vold mot sine makthavere. Høyesterett så på hendelsen som en undergraving av ro og orden og en hat-hevnaksjon rettet mot det siviliserte samfunnet. Straffen ble nådeløs.

FooterHeaderIconFooter iconLK06
Hodeskallene til Mons Somby og Aslak Hætta blir begravet i Alta i 1997. Foto.

Hodeskallene til Mons Somby og Aslak Hætta blir begravet i Kåfjord i Alta i 1997

Rettssaken

Da opprøret ble slått ned, ble fangene satt i stabburet på prestegården. Disse ble sendt puljevis til Alta. I månedene som fulgte, ble vitner og de tiltalte avhørt om hva som hadde skjedd. Om man studerer rettsprotokollene fra de lavere rettsinstansene, kan man lese ut fra kildene at de tiltalte fikk liten mulighet til å forklare seg. Avhørsprotokollene dokumenterer at de tiltalte ikke fikk rettferdig rettergang i underretten, verken forsvarsvitner eller forsvarsadvokat ble stilt til deres fordel.

Dommen

Hele 32 mennesker sto tiltalt da rettssaken startet i 1852 i underretten i Alta. De var fra 14 til 30 år gamle. De var stort sett i slekt med hverandre, enten direkte eller inngiftet. 6. august 1853 ble fem dømt til døden, deriblant Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby, mens andre fikk alt fra livsvarig tvangsarbeid til noen dagers fengsel. Fire ble frifunnet.

Høyesterett innstilte tre av de fem som fikk dødsdom i underretten, for benådning hos Kongen. Lars Hætta og Henrik Skum ble benådet på grunn av sin unge alder (18 og 19 år), mens Ellen Skum ble benådet fordi hun var kvinne. Høyesterett ga ikke etter for innspillet om benådning for Hætta og Somby. Den endelige dommen falt 7. august 1854.

Den 14. oktober på Bossekop i Alta falt øksen over Hættas og Sombys nakker. Henrettelsen foregikk ikke uten vitner; flere hundre tilskuere og 50 infanterisoldater var til stede.

Hodeskallene

Kroppene til Hætta og Somby ble gravlagt på skyggesiden av Kåfjord kirke, mens hodeskallene ble sendt til Anatomisk Institutt i Oslo til bruk i rasehygienisk forskning. Senere havnet ett av kraniene i København i bytte mot to inuitt-kranier. I 1997 ble begge skallene tilbakeført til Kåfjord og begravet sammen med levningene av de to.

Sist oppdatert 21.11.2017
Skrevet av Patricia Haeck
Rettighetshaver: Riksarkivet

Læringsressurser

Samisk historie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?