Hopp til innhold

Fagstoff

Helsefagarbeiderens rolle

Kunnskap om sykdommer, diagnoser og ulike behandlingsformer er en viktig del av helsefagarbeiderens faglige kompetanseområde og danner grunnlaget for å kunne yte profesjonell helsehjelp.
Menneskefigur med hjerte. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kunnskap er en forutsetning for å kunne gi pasientene den omsorg, bistand og behandling de har behov for. Helsefagarbeideren skal bidra til at brukerne gjenvinner helse eller opplever lindring av lidelse. Helsefagarbeideren må derfor vite hvordan ulike sykdommer kan påvirke pasientenes liv.

Sykdom er en unormal fysisk eller psykisk tilstand som fører til ubehag, nedsatt funksjonsevne, plager eller lidelser for en person eller noen som er i kontakt med denne personen. Sykdom som begrep kan inkludere skade, lyte, syndrom, symptomer og avvikende atferd. Den kan være kortvarig, ha begrenset varighet eller den kan være kronisk.

Synet på hva som er sykdom, er ulikt i forskjellige kulturer, og ulike mennesker har forskjellig oppfatning av hva som er sykdom. Innen helsevesenet er begrepet sykdom knyttet til symptomer og diagnoser.

Helsefagarbeideren skal ikke stille diagnoser, men rapportere sine observasjoner, slik at legen får nødvendig informasjon til å stille riktige diagnoser og gi hensiktsmessig behandling. Observasjon av, og rapportering om pasientens tilstand i forbindelse med behandling, er en viktig del av helsefagarbeiderens kompetanseområde.

Alle som har sin arbeidsplass i det norske helsevesenet må forholde seg til at pasientene blir behandlet med tradisjonelle medisinske behandlingsmetoder. I arbeidet sitt møter de likevel pasienter som på eget initiativ benytter seg av alternativ behandling. Fagarbeideren må holde sitt private syn for seg selv og opptre profesjonelt. Det er likevel nyttig å ha litt kjennskap til ulike alternative behandlingsformer.

Medisinsk behandling

All medisinsk behandling blir forordnet av lege. Medisinsk behandling innebærer bruk av legemidler. Helsefagarbeiderens oppgaver er å observere og rapportere legemidlenes virkning og bivirkninger.

Legemidler blir vanligvis gitt til pasienten av lege eller sykepleier. Helsefagarbeidere må gjennomgå kurs og praktisk opplæring før de eventuelt får dispensasjon til for eksempel å dele ut medikamenter.

Kirurgisk behandling er et naturlig alternativ for noen sykdomstilstander, ofte i kombinasjon med legemidler.

Ulike hensikter med legemidler

Helbredende: Pasienten skal bli frisk av den sykdommen han eller hun behandles for. Å bruke antibiotika for å bli kvitt en luftveisinfeksjon er et eksempel på dette.

Lindrende: Hensikten er å lindre symptomer som pasienten har. Et eksempel på det er å bruke smertestillende for å dempe eller lindre smerte .

Fysioterapi

Fysioterapi er behandling og forebygging rettet mot bevegelsesapparatet. Dette kan innebære at pasienten selv utfører øvelser under veiledning, eller at pasienten får massasje for å lindre stiv muskulatur.

Hvilken behandling?

Hvilken behandling som blir valgt, er avhengig av pasientens tilstand, prognoser, tilgjengelige legemidler og hva pasienten selv mener. Det er legen som tar den beslutningen i samarbeid med pasienten.

Utfordringer til deg

  1. Hva er helsefagarbeiderens rolle overfor pasienter med sykdom?
  2. Hvorfor er det viktig for helsefagarbeideren å ha kunnskap om sykdom og behandling?
  3. Hvem kan gi pasienten legemidler?
  4. Hva er en diagnose? Gi eksempler på diagnoser.
  5. Se filmen om akupunktur som er laget av Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB). Hvorfor tror du noen pasienter velger dette som supplerende eller alternativ behandling?


  6. Se på lista over alternativ behandling på NIFAB. Hvilke andre behandlingsformer på denne lista har du hørt om?
  7. Kan vi som helsearbeidere anbefale pasienter å benytte alternativer til tradisjonell medisinsk behandling? Hvorfor, eller hvorfor ikke?
CC BY-NC-SASkrevet av Marit Smith Sørhøy, Trine Merethe Paulsen, Marit Smith Sørhøy og Wenche Heir.
Sist faglig oppdatert 02.11.2018

Læringsressurser

Allmennstilstand og helsefagarbeiderens rolle ved observasjon