Hopp til innhold

Fagartikkel

Holdninger til legemidler

Legemidler er den vanligste medisinske behandlingsformen i norsk helsevesen. På ett år får to tredjedeler av den norske befolkningen reseptbelagte legemidler. Legemiddelbehandling spiller en viktig rolle i å forebygge og redusere sykelighet og dødelighet, men kan også forårsake bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer.

LK20LK06
Mann som holder hendene opp til hodet mens han lager en smertegrimase. Foto.

Det ble solgt legemidler for rundt 26 milliarder kroner i Norge i 2016. Det er en økning på fem prosent fra 2008. Kilde: Legemiddelforbruket i Norge 2012-2016

Det stilles spørsmål ved om befolkningen har en for liberal holdning til bruk av legemidler. Mange personer forventer å få antibiotika dersom de går til lege med feber og halsvondt. Dersom infeksjonen skyldes virus, har ikke antibiotika noen effekt.

Menneskekroppen har et immunforsvar som tar hånd om de fleste infeksjoner dersom vi tar vare på immunforsvaret vårt og lar det få lov å arbeide for å gjøre oss friske. Når vi har smerter, er det gjerne et signal om at vi skal ta det med ro. Litt ro og hvile vil som oftest kurere for eksempel en hodepine. Bruken av antidepressiva og psykofarmaka er økende, men slike legemidler kurerer ikke ensomhet og de kriser som det å leve bringer med seg. De såkalte «lykkepillene» bringer heller ikke lykke.

Eldre mennesker bruker gjerne mange forskjellige legemidler. Det er stilt spørsmål ved om det i eldreomsorgen kanskje er en likegyldig holdning til legemidler. Mange beboere overmedisineres med for eksempel antidepressiva og psykofarmaka. Hvis en lege en gang har forskrevet visse preparater, følger disse legemidlene den eldre – i verste fall livet ut. Resultatet kan bli store bivirkninger og dårlig livskvalitet for den som tar disse preparatene.

Sist oppdatert 03.07.2017
Skrevet av Birgit Flaten
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Legemidler og helsefagarbeiderens ansvarsområder