Historikk
Det var den engelske kapteinen Arthur Philip som plantet den første druestokken på australsk jord i 1788. Han gikk i land der Sydney ligger i dag, og var leder for en tropp kolonister på over tusen personer, deriblant cirka 700 straffanger. Australia ble brukt som fangekoloni av England. Men det var først 40 år senere at druedyrking kom i gang. Da ankom den skotske skolelæreren James Busby med nesten 700 forskjellige druestokker, og det ble satt i gang forsøk på hvilke som klarte seg best.
Siden kom det innvandrere fra flere europeiske land, som tok med seg sine vintradisjoner. For eksempel har tyskere, italienere og sveitsere satt preg på sine områder. Bortsett fra i Northern Territory dyrkes det vin i alle de fem andre landområdene.
Australia er et ganske nytt vinland, og uten tradisjoner å holde seg til drives det mye eksperimentering. Også her ønsker en å få fram best mulig smak etter markedets ønske, og vinkunnskap er (ønologi) en universitetsutdannelse. (Blant andre kommer franskmenn og utdanner seg her.)
Vinlov
Australia har i likhet med California ingen streng vinlov som i Europa, men en har begynt med bestemmelser om opplysning på etikettene. I første omgang er det fem punkter:
- Dersom druesort er oppgitt, må 80 prosent være fra den druen.
- Dersom flere druesorter er oppgitt, må de angis i stigende rekkefølge.
- Dersom geografisk område er oppgitt, må 80 prosent av vinen komme derfra.
- Dersom det er en blanding fra flere områder, må de oppgis i stigende rekkefølge.
- Dersom årgang er angitt, må 95 prosent av vinen være fra det året.
- Geographical Indication (GI) ble innført i 1993 og betyr at minst 85 % av druene må komme fra det området som står på etiketten.
Vi kjenner jo til Frankrikes strenge lover angående bruk av druetyper. Der må et godkjent sertifikat følge med om en vin skal flyttes fra en produsent til en annen. I Australia kan produsentene fritt kjøpe druemost eller vin fra hele landet og blande i sin vin for å få fram ønsket kvalitet.
Mange produsenter har også vineiendommer i flere distrikter, og vinen fra de forskjellige eiendommene blandes. Derfor kan det være vanskelig å si noe generelt om de enkelte regionene. Akkurat som i California bør en ha kjennskap til den enkelte produsenten.