Hopp til innhold

Fagstoff

Toscana

Toscana ligger omtrent midt mellom Milano og Roma og omtrent midt mellom Liguriahavet og Adriaterhavet. Midt i Italia, altså.
Deltakere i vintønneløpet "Bravio delle Botti" ruller vintønner foran seg oppover en gate i Montepulciano. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Chianti

Sju områder kan kalle vinen sin chianti, blant dem Chianti Rufina og Chianti Colli Senesi. Men som i de fleste italienske vinområder er det sentrale, opprinnelige delområdet regnet som det beste og får navnet Classico. I Chianti blir altså Chianti Classico regnet som det ypperste.

Uansett område er rødvin fra Chianti basert på druen Sangiovese, enten alene eller iblandet en liten andel andre lokale druer. Vinen smaker av røde og mørke bær, med tydelige kirsebærtoner, urter og krydder, og som regel hint av tre og vanilje fra et opphold på eikefat.

Brunello di Montalcino

Ved byen Montalcino sør for Chianti dyrkes det også Sangiovese. Her blir druene til vinen Brunello di Montalcino, som er en lagringsdyktig og fast rødvin – en klassiker til blant annet viltretter.

I likhet med Nebbiolo fra Piemonte er Sangiovese en drue som utvikler seg relativt raskt for å være en lagringsvin. I løpet av få år får vinen finstemte aromaer av tørket frukt, sopp og treverk i tillegg til de friskere kirsebærtonene. Dette gjelder blant annet brunello.

Vino nobile di Montepulciano

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. For her er det snakk om vin av druen Sangiovese fra byen Montepulciano enda lenger sør i Toscana. Det er ikke vin av druen som forvirrende nok også heter Montepulciano, og som brukes i provinsen Abruzzo øst for Roma.

På en måte er vinen herfra midt mellom chianti og brunello i stil. Vino nobile er noe mørkere i stilen og låner finessen og elegansen fra chianti, og fastheten og kraften fra brunello.

Kart over vinområdene i Sentral-Italia. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Supertoskanere

Italienerne er gode på byråkrati, og det har gjennom årene vært strenge regler for hvilke druer som kan være med for at vinen skal kunne kalles for eksempel chianti. Lovene og reglene gjorde lite for å sikre kvaliteten, mente noen. På 1970-tallet gikk noen vinmakere lei av regelrytteriet og plantet internasjonale druer som Cabernet Sauvignon og Merlot i Toscana. De modnet dem på små franske eikefat, og skapte viner som var helt annerledes enn de tradisjonelle.

Dette ble etter hvert forseggjorte, dyre, kritikerroste viner – som komisk nok ble solgt under betegnelsen bordvin eller Vino da Tavola, den laveste på rangstigen. Bolgheri på vestkysten av Toscana ble hovedsetet for disse supertoskanerne. Stilen med solid eikepreg og kraftige viner har fremdeles sine tilhengere, men de klassiske områdene har tatt opp kampen og gått tilbake til å fokusere på kvalitet.

Til mat

  • Chianti passer til lette kjøttretter, pizza og pasta.
  • Brunello di Montalcino passer til vilt eller kraftige retter av storfe.
  • Vino nobile de Montepulciano passer til storfe, lam med urter og småvilt.
  • Montepulciano d'Abruzzo passer til lette kjøttretter, grillmat og pizza. Med mer tannin passer den også til lam og småvilt.
CC BY-NC-SASkrevet av AS Vinmonopolet .
Sist faglig oppdatert 12.05.2021

Læringsressurser

Vinområder